Vin fra Kanariøyene!

Kanariøyene er mer enn bare sol og sand. Til manges forundring arrangeres det vinturer gjennom fantastiske og spektakulære landskap fylt med historiske vinplantasjer. I tillegg til dette ligger bodegaene der og vi kan smake eksepsjonelle, vel ansette og verdenskjente viner frem-stilt fra druetyper som ikke finnes andre steder på kloden. Her finnes druetyper som er opp mot fem hundre år gamle og som for lenge siden er gått tapt i Europa. Phylloxera, det saftsugende insektet, som lever av og ødelegger røttene til vinranker, kom aldri til Kanariøyene.

Av Hans Svedbergh

Malvasia (eller malvazia) er en type vindruer som historisk har vokst ved Middelhavet, Kanariøyene og på Madeira, men som nå dyrkes i de fleste vinregioner. Navnet viser også til viner laget fra druene. Tidligere ble navnene malvasia og den engelske formen malmsey brukt om alle slags viner basert på disse druene, men i moderne terminologi brukes malmsey kun om en søt variant av madeira som lages på malvasiadruer.

Tenerife
Vi starter med Tenerife. Øyas varierende klima og jordsmonn, og ikke for å glemme de forskjellige druetypene, har resultert i så mange forskjellige vekstforhold at skulle vi besøke alle måtte vi reist flere hundre kilometer. Et bevis på dette er at Tenerife alene har ikke mindre enn fem Denominaciones de Origen for vin. En av de fem er Tacoronte-Acentejo som ligger på øyas nordre del. Området har et behagelig, mildt klima og med nær 2.500 hektar avsatt til vindyrking, 40 vinhus inkludert Bodegas Insulares (Viña Norte) og Bodegas Monje. (www.bodegasmonje.com) Besøk hjemmesiden deres og bli inspirert!

Viner fra de forskjellige bodegaene kan smakes på ”Guachinches”. Disse er etablert rett ved siden av bodegaene. Dette er små provisoriske, eller snarere improviserte, spisesteder, som er så typiske for nettopp øyenes vinområder. I tillegg til den lokale vinen serveres det også stedstypiske matretter. Midt i den gamle byen La Laguna, på torget La Concepción, ligger Viña Norte huset. De har besluttet å utvide ”butikken” til et mat- og kultursenter. I tillegg til å fungere som en oppgjørssentral for salg av produkter fra Tenerife Island vinprodusenter, tilbyr de nå også hyggelig service i restaurant og kro. Terrassen inne vil også om-fatte utstillinger og kunst, som vil bli fornyet månedlig. Vel verdt et besøk.

Lanzarote
Tettstedet San Bartolomé de Arrecife, litt inn fra kysten, nær øyas hovedstad, har siden 1993 vært senteret for øyas Consejo Regulador de la Denominación. Landskapet (se bildet) med vinranker som en grønn kontrast i en variert palett på de vulkanske klippene er helt unikt for øya. ”Som å dyrke vin på månen” sies det. Søt muskatell fra dette området er spesielt god. Lanzarotes vinhistorie går helt tilbake til det 16 århundre, men kom i uorden i forbindelse med vulkanutbruddet i 1730. Dyrkingsområdene ble dekket av svart vulkansk aske, kjent som ”la-pilli” eller ”picon”. Vinbøndene fant likevel raskt ut at de fortsatt kunne dyrke vin bare vinstokkene ble plantet dypt nok, i vide groper eller dype fur-er, slik at røttene kunne strekke seg ned til fuktig jord. I tillegg beskyttes vinrankene mot den raftige kystvinden med de halvsirkelformede murene kalt ”zocos”. Denne metoden for å dyrke vindruer er helt unik for Lanzarote. Øyas nummer 1 vin er: El Grifo tørr hvitvin av Malvasiadruen. Kan visstnok fås på El Corte Inglés.

Fuerteventura er den nest største av Kanariøyene, 100 kilometer lang med 31 kilometer på det bredeste, og er nærmest den afrikanske kysten. Den regnes som den eldste av Kanariøyene, og har det høyeste antallet sanddyner og lange sandstrender av alle øyene. Fuerteventura er relativt lite kommersialisert og har beholdt mye av sin uberørte opprinnelige skjønnhet og ro, med et landskap av vulkanske konturer, sandstrender og steinete bukter i kontrast med hverandre. Det er den tørreste øya, med lite nedbør og med over 3000 timer solskinn per år. Hvis du leter etter et sted å “komme-borte-fra-det-hele”, så er Fuerteventura et godt valg. Fuerteventura har ikke noen egne viner, men det produseres et søtt brennevin kalt Ron Miel, som er en mørk rom fylt med honning.

Gran Canaria
Fra 2000 var det to DO´er på øya, El Monte de Lentiscal og Gran Canaria. I 2006 ble de slått sammen til DO Gran Canaria. Her er det mange produsenter å velge mellom og ingen har stukket seg ut som øyas spesielle vin.

La Comera
I 2003 fikk La Gomera sin status med egen DO. Vindyrkingen dekker hele 120 hektar noe som er et vesentlig område tatt i betraktning øyas størrelse. La Gomera er en svært fjellrik øy, og å få vinstokkene til å vokse her er både vanskelig og arbeidskrevende. Vinrankene er plantet i terrasser i bratte skråninger med vegger bygget av stein. Øya har syv bodegaer og ca. 150 vinbønder. Best vin er hvit, Cumbres de Garajonay Blanco, drue er Forastera, bodegaene er Insular
de La Gomera.

La Palma
Denne øya fikk sin DO i 1994. Søt malavasia vin fra denne øya er særlig bemerkelsesverdig, spesielt vintypen fra nord på øya, som har fått litt smak av kvae fra lagring på tønner laget av kjerneved fra kanarifuru. Vinen Teneguía Malvasía Dulce Reserva (søt malmsey), har flere ganger vunnet priser som den beste vinen fra Kanarieøyene.

El Hierro
Vingårdene på El Hierro DO er plantet på svært skrinn jord av forskjellige typer: leire, kalkholdig, mergel*, sand, og selv vulkansk aske. Alle disse jordsortene er av vulkansk opprinnelse. Området er kjent som El Golfo og er dannet ved kanten av en stor utdødd vulkan. Jordsortene er fattige på næringsstoffer, men har gode egenskaper til å holde på vannet. Det er rundt 200 hektar plantet til med vinstokker i dette området. Vinmarkene er plantet i bratte skråninger på terrasser bygget av stein. Dyrkningshøyden varierer fra 125 m til 700 m over havet. De viktigste vinproduserende
områder er kjent som Valle del Golfo, Echedo y El Pinar, samlet er det 500 hektar med vinplanter. Mesteparten leveres til kooprativen, men det finnes noen få familiedrevne vingårder nær El Golfo, her kan du smake på vinen på stedet.

*)Mergel (fra latin: margila, trolig av keltisk opprin-nelse) er en type kalkstein eller kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75% kalk, vanligvis kal-siumkarbonat. Istedenfor kalsiumkarbonat kan den også inneholde dolomitt. Tidligere ble mergel ofte brukt som jordforbed-ringsmiddel for å tilføre nyttevekstene kalsium. Dette ble kalt mergling. (Wikipedia)

Har du ikke hørt om eller smakt vin fra Kanariøyene, så ikke fortvil, de fleste spanjoler er i samme situasjon. Mesteparten blir konsumert på øyene og etterspørselen er høy.

Skal du dypdykke i Kanariøyenes mange gastronomiske muligheter trenger du minst 3 til 4 dager pr øy. Med 7 øyer blir det en intens måned. Mellom øyene kan du fly med Binter Canarias flyselskap, eller har du god tid, ta en ferge, noen går daglig mellom noen øyer andre går en gang i uken.




Leave a Reply

Your email address will not be published.