Vil Spania søke hjelp?
Uansett hva slags planer sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken ECB måtte legge fram, vil det ikke gjøre noe fundamentalt med gjeldskrisen i Spania og Hellas, fordi ingenting er løst før noen tar tap og nedskriver eller avskriver verdier
Tekst: Tom Bjørnø
Spania og Hellas må få redusert sin gjeldsbyrde, enten ved ettergivelse av gjeld eller ved at de går ut av eurosamarbeidet. Det siste vil trolig føre til at hele eurosonen ryker, og det minst ønskelige av alt. Hellas har kuttet mye og sammen med økte skatteinntekter gjør det at budsjettet nærmer seg balanse før renter og avdrag på gjeld skal betales, men med renter og avdrag blir det for mye. For Spanias del, som i utgangspunktet har lavere gjeldsgrad i forhold til BNP (brutto nasjonalprodukt), er det de dårlige økonomiske utsiktene som gjør at det ikke er noen vei utenom gjeldssanering i en eller annen form. Dette fordi Spanias statsgjeld øker dramatisk fordi staten må overta gjelden til flere av de uavhengige regionene som har ansvaret for flere viktige velferdsoppgaver som f.eks. helse og skole.
Den spanske staten har allerede fått tilsagn om lån på opptil 100 milliarder euro for å styrke bankene i landet. Boligboblen som sprakk, gjør at privat sektor har ekstremt stor gjeld. Det betyr at folk bruker det meste av inntekten sin, og den hjelpen de får fra storfamilien, til å betjene gjeld fordi gjelden følger huseieren, selv om boligen er solgt. Dette legger naturlig nok en solid demper på privatkonsumet.
Ordningen gjør også at det er liten vilje fra bankene til fornuftige ordninger for privat gjeldssanering. Samtidig må den spanske regjeringen kutte underskuddet i statsbudsjettet fra nesten 9 prosent i 2011 til tre prosent i 2014. Det er en svært smertefull innstramming i en situasjon med lav økonomisk aktivitet. Økt moms fra 1. september vil også føre til høyere priser og kvele forbruket ytterligere.
Det er ventet at ESB vil lansere en plan hvor det åpnes for at sentralbanken kan kjøpe statsobligasjoner fra euroland som har søkt om krisepakke fra krisefondet ESM, som er under etablering. Dette for å dempe markedsrentene. Problemet er den sterke uenigheten innad i EU om hva de skal gjøre med kriselandene. Det blir en avveining mellom å gi nok for å roe markedene og å ikke gå for langt, noe som vil uroe skeptikerne for mye. Det siste gjelder i særlig grad tyskere og finner. Der er det betydelig skepsis mot bidrag til redningsfondet og mot at ESB skal kjøpe statsobligasjoner i stor stil. 12. september skal tysk Høyesterett ta stilling til lovligheten av det tyske bidraget til ESM. Det er altså opp til 8 dommere i den tyske Høyesterett å avgjøre om det permanente krisefondet faktisk får penger fra Tyskland. Det vil også være opp til disse om ECB kan gjøre tiltak som på sikt vil kreve tyske skattepenger eller som vil svekke euroen vesentlig.
Spanias finansminister Luis de Guindos har sagt at han forventer at den europeiske sentralbanken vil gripe inn i euro-krisen, som har satt Madrid på randen av “bailout”, det punktet da landet blir tvunget til å be om hjelp utenfra. Spania har gjort det klart at landet vil be ECB om å bidra til å dempe spiralen av økte lånekostnader, som det er umulig å opprettholde, i en situasjon med løpske offentlige underskudd i regionene. “Jeg tror ECB utmerket godt vet hva som er problemet med euroen og at det vil fungere” , sa de Guindos ifølge Onda Cero radio. I begynnelsen av august, foreslo ECB at banken kan starte ubegrenset kjøp av obligasjoner fra de kriserammede medlemslandenes for å redusere sine ødeleggende lånekostnader. De Guindos lovte at Spania ikke ville slappe av i sin kamp for å dempe underskuddet hvis landet fikk støtte fra ECB. Spania er fast bestemt på å oppfylle sitt løfte om å kutte det offentlige underskuddet til 6,3 prosent av brutto nasjonalprodukt i år fra 8,9 prosent i fjor, understreket han.
Spanias utsikter er uklare grunnet høye lånerenter, lavkonjuktur, en arbeidsløshet på 25 prosent og en økonomisk krise som har ført til en 100-milliarder euros redningsaksjon for bankene. Stadig flere analytikere tror Spania vil bli tvunget til å søke en bredere hjelp ganske snart, med ca 30 milliarder euro som forfaller neste måned. Andalucia er den fjerde regionen som søker hjelp fra Madrid. Fra før vet vi at Murcia ønsker 300 millioner, Katalonia 5,0 milliarder euro og Valencia minst 4,5 milliarder euro.
Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i Aktuelt Spania 2012