Utfordringer man møter i barnebursdager i Spania
Bursdager er på godt og vondt. Misforstå meg rett, det er supergøy å ha en dag i året som dreier seg om bare den ene personen og all den gode energien, klemmene og oppmerksomheten man får. Det er bare å suge til seg!
Tekst: Melissa Thelwall Bjargo http://helsekosten.blogspot.com.es/
MEN, det gir meg blandede følelser når jeg er barnebursdager. Jeg gremmes av å se alle barna hive innpå junkfood så langt øyet kan se. Spesielt ille er det nok her i Spania. Det går i frityrstekte chicken nuggets, hvitt brød med nugatti, farget ostepop, brus i alle varianter, hveteboller og sukkertøy. Deretter en ferdigkjøpt kake med neonfarger til glasur. Og ikke glem glitteret og sukkerfigurene på kaken som barna sloss om å få.
En typisk, spansk bursdagsfeiring. De norske mødrene her i Spania er normalt litt sunnere og serverer litt oppkuttet frukt, baker kaken selv, tilbyr vann og begrenser søppelmaten. Ja, for det ER søppelmat!
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Før jeg fikk barn selv plukket jeg opp flere gode råd, og jeg har noen “ritualer” som jeg pleier å gjøre før spanske bursdager. Det gjelder å servere barna en god solid frokost. Jentene mine får 2 bløtkokte egg hver. Og så spiser vi en ordentlig lunsj før vi drar avgåre til bursdagen. Så magene er akkurat passe fulle og blodsukkeret er stabilt.
Vi var nylig i en barnebursdag. Etter lek og moro var det var på tide å spise. Masse deilig høyglykemiske “mat”varer ble servert. Barna var i ekstase. Etter at maten hadde sklidd ned var kaken som stod for tur. “Tarta” roper barna. En herlig rosa, lilla og turkisfarget, spansk bursdagskake.
Da alle hadde spist sitt altfor store stykke, ble de ikke uventet spurt om de ville ha et stykke til. Da bøyde jeg meg over bordet og sa bestemt “nei, ellers takk”. Jeg følte de andre mødrene dømte meg opp og ned og ga meg stygge blikk. En sa bak ryggen min “stakkars jente”.
Min eldste ble litt skuffet, men jeg sa at hun har jo fått et stykke allerede og det er mange barn og foreldre som også ville smake. Hun hadde ikke problem med å forstå det, og så løp hun avgårde til noen andre barn som lekte. En av mødrene ville ikke la gutten sin gå fra bordet før han hadde spist opp stykket sitt.
Mange syns jeg er streng, og vanskelig. Men tenk dere, det er små barnekropper det er snakk om her. Selv om det bare “er et lite stykke” så er det faktisk ganske mye for den lille magesekken til en 3-4 åring. Og når man da i tillegg fyller på med et glass brus, ostepopp, sukkertøy, hvitt brød med sjokoladepålegg osv osv osv… da er det IKKE bra. En sjelden gang gjøre vel ingenting sier folk. Men med 25 i klassen så blir det ganske hyppige bursdager.
Og jeg minner om at i dag så inntar en gjennomsnittlig 4-åring 19 kg sukker i året!! Er det ikke en ide å prøve å begrense det så mye som mulig? Og hvorfor ikke starte med bursdager?
Finn meg på bloggen for mere skravlerier og oppskrifter!
Hilsen Melissa
