Ut på kjøretur N322/ N330/ N332/ N334/ N340/344

Vi skal følge de nasjonale hovedveiene i en serie fremover, hva finner vi langs veiene? Hvor ender de egentlig? Hva skjuler seg i Valencia regionen? Bli med oss på roadtrips.

TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG NIELSEN

N332, den langsomme veien mot nord, biltur er koselig, man kommer tett på hverandre og man får en fin samtale enten det er som familie eller med gode venner. I dag har vi valgt en kjent vei da vi legger ut på N332 nordover fra Alfaz del Pi langs kysten. Tunnelen mellom Marina Baixa og Marina Alta er som en port fra ett rike til et annet, fra en frodig, tett befolket dal til et landskap preget av bratte fjell med over tusen år gamle terrasser. Over oss seiler hangglidere, fjellklatrere klorer seg fast i fjellsiden mens elveleiet dypt under oss langt i fra kan betraktes som det det faktisk er siden vannet glimrer med sitt fravaer. Etter et par svinger dukker den berømte Calpe klippen Piñon de Ifach opp, med samme høydemeter som veinummeret til veien vi har lagt ut på, 332!

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Benissa
Vi stanser ikke, Calpe er en annen historie, en annen vei, så vi fortsetter opp svingene som er beryktet for sine motorsykkel hooligans som hver søndag kjører så remmer og tøyler knapt nok holder. På toppen når vi første stopp denne dagen, den første byen vi enn så lenge kjører igjennom; Benissa. Byen er ikke særlig prangende og sjarmen er meget dempet av N332 som leder alle trailere som vil spare noen mynter tvers gjennom den langstrakte hovedgaten.



På en plass nedenfor kirken foregår det en fiesta, hesteoppvisning med store, tøffe menn som styrer hesten inn i den ene kunstferdige øvelsen etter den andre. Hele byen er samlet for å beundre, møte hverandre, drikke vin og spise paella. De gamle, sortkledde enkene tusler mot katedralen for å tenne sine lys, og vi tusler etter. Templo Parroquial de la Puríssima Xiqueta er det prangende navnet på denne mektige kirken som overgår alt annet i landsbyen. Med sine gotiske buer og sin vakre kuppel er kirken som stod ferdig 1929, verdt et besøk. Hovedrelikviet er et fem hundre år gammelt tablå av maleren Juan de Juanes, og den fjerde april hvert år tas dette frem for å feire byens helgen.

Kurv og keramikk
Men så lenge kan ikke vi vente, tilbake i bilen fortsetter vi forbi Taberna, ned gjennom dalen hvor fjell blir til grus og sement og like etter må vi bare stoppe igjen. Keramikkutsalget «La Barracca» er så mye mer enn bare et keramikkutsalg. Inne i den gule og blå bygningen finner man et enormt utvalg av møbler, ting og tang, ja, det meste man kan drømme om. Butikken flommer over av et fargerikt varesortiment og eventyrriket kunne stjålet hele dagen.

Gata de Gorgos blir vårt neste stopp, byen som var endestasjon for det gamle sitrontoget fra Benidorm, Lemon express, men som dessverre ikke går lenger. Turistene elsket byen og fortatt er Gata de Gorgos kurvbyen fremfor alle. Imidlertid er det ikke lett å finne parkering, så etter å ha trøblet litt finner vi veien tilbake til kurvbutikkene til fots.

Vegger, gulv og tak er dekket med kurver, møbler og ting og tang, alt man kan lage av tørket sjøgress, diverse strå og bambus. I byen har man også en kjent gitarfabrikk, lysten er der til å stikke innom, men nå melder sulten seg og barna vet hvor de vil, veien til shoppingsenteret går derfor unna i en fei.

Hamburgere på amerikansk vis
Det er utrolig mye politi i forskjellige fasonger langs N332, tanken går til hjemlandet hvor vi kan kjøre i dager og uker uten å se noe annet enn en og annen fotoboks. Boksene er her også, så pass på, de er nådeløse. Vi klarer oss fint, og det går ikke lang tid før Portal de la Marina omfavner oss med sine automatiske dører. Vi blir slukt inn i shoppinghimmelen, et gedigent senter som med sine brede innendørs gater faktisk ikke er så verst planlagt.

Vi skal spise og veien går opp i andre etasje til barnas favoritt burgerrestaurant «Eddie Rocket». Maten er god, interiøret stilig amerikansk, men musikken er høy og jeg havner hurtig i en slags transe der stemmer og musikk danner bakgrunn for et godt måltid i forstyrrende omgivelser. Lunsjen er over og vi legger nok en gang i vei nordover. Vi har planlagt et lite bad, ikke i havet men i en varm, sunn kilde, et oppkomme med 26 grader i vannet hele året igjennom. Det er ingen skilt, ingen forklaringer, vi passerer en bensinstasjon, tar inn til venstre under motorveien, gjennom sumpen hvor slanger skvetter til alle kanter når bilen baner seg vei og plutselig er vi der.

Kildene ligger innunder en liten kolle i sumpen og er full av grønne, sunne alger. Jeg avstår, mens familien setter seg ned i det varme vannet sammen med spanjoler med eksem, gikt og andre sykdommer som visstnok skal bli bedre av grøten.



Solnedgang i Cullera
Vi har et mål igjen og det er den sjarmerende byen nesten i Valencia, Cullera, som på avstand er godt synlig med sine malte bokstaver oppe i fjellsiden. Vi har valgt å passere flere byer langs 332 som alle har sine små særheter å vise frem, til og med Gandía får være i fred, mens fjellet over rismarkene vokser seg større mens vi nærmer oss. Cullera er en av mange steder i rismarksområdet Albufera som utmerker seg med sin sjarm og hygge, i hvert fall i den gamle bydelen. For også her har turismen tatt overhånd.

Elven Júcar renner langsomt ut i havet, og langs elvebredden sitter alltid en og annen fisker med sine meitestenger og venter. Sjarm er navnet som kler denne delen av byen best. Den nyoppussede borgen og klosteret Virgen del Castillo troner på nordsiden av fjellet. Vakkert ønsker det oss velkommen, og kombinasjonen av kloster fra 1800tallet, en vakker kirke og en borg fra 1200 tallet gjør ettermiddagen til en kulturell opplevelse.

Solnedgangen nærmer seg og vi får nytt den mens solen går ned over rismarkene. N332, er så mye mer enn dette, den er lang og verdt flere artikler i seg selv. Men for oss er denne dagen endt, returen går raskeste vei tilbake en liten time på AP7. Nok en gang har Spania overdrysset oss med sin skjønnhet og mangfold. Neste roadtrip blir inn i landet, på mer ukjente veier, bit for bit skal Valencia regionen inntas, horisonten utvides og kunnskapen økes.


Leave a Reply

Your email address will not be published.