Universell Utforming hva er det?

Mange har møtt på begrepet ”universell utforming”. Men hva står egentlig universell utforming for? og hvor formelt er det?

TEKST OG FOTO: GUNNAR T. ISDAHL

Kort fortalt er universell utforming et samlebegrep for utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming. Altså kan universell utforming enkelt forstås som hvordan vi utformer samfunnet rundt oss. Hvordan vi gjør samfunnet tilgjengelig for ”alle”. Hvordan menneskenes mulighet for samfunnsdeltakelse øker.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Universell utforming inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne istedenfor å ekskludere de. Det er selvsagt av stor betydning for den enkelte å bli inkludert i små og store deler av samfunnet, men det er også avgjørende viktig for samfunnet.

Kravene til universell utforming gjelder også innenfor informasjonsteknologi (IKT). I Norge er universell utforming implementert i så mange lover og forskrifter at jeg kun skal nevne de to viktigste her, nemlig Plan- og bygningsloven og Diskrimineringsloven”.

I Norge har man to offisielle definisjoner på universell utforming. Den ene er juridisk og den andre er Miljøverndepartementet (1999) sin definisjon. Og slik lyder Miljøverndepartementet sin definisjonen; ”Universell utforming er en utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming.” Disse definisjonene er nokså like i alle land som det er naturlig å sammenligne oss med.

Strategien universell utforming er europeisk og peker mot at det stadig søkes mot bedre løsninger innenfor alle bygde omgivelser (bygg, boliger og uteområder). Av den grunn står nå samfunnet overfor et paradigmeskifte. Her viser vi en modell av den perfekte mann 1,8 meter høy, som er sterk, ser godt, hører godt, har et klart hode og gode lunger og hjerte. Men er vi alle slik i et samfunn?

Denne modellen har vi nå endelig tatt mot til oss og skiftet ut. Vi har nå byttet den ut med en ny modell for å dimensjonere omgivelsene rundt oss. Ps.: Vi beholder kun dørhøyden som før. I vår iver etter å utforme et tilgjengelig miljø, må vi være forsiktige med å ikke opprette et nytt parallelt miljø for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Prinsippet med universell utforming går jo nettopp ut på at nå vi skal bygge for alle. Og ”alle”, det vil si de som er funksjonsfriske, bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, orienteringshemmede, miljøhemmede (allergikere og astmatikere).

En eller flere ganger i livet er vi ikke alltid helt funksjonsfriske. Det er ikke riktig at vi av den grunn skal bli ekskludert fra deltakelse i samfunnet! ”En ekstra straff siden bena dine ikke fungerer”! Heldigvis er det få eller ingen som har denne holdningen. Men mange er ikke bevisst på hvor viktig det er at vi gjør en innsats med de eksisterende og de nye bygde omgivelsene våre.

Her i Spania er universell utforming også implementert i lovverket. Blant annet i diskrimineringsloven / likestillingsloven av 2003. Flere land i Europa tok i bruk prinsippet om universell utforming lenge før Norge. Og Norge tok det ”ordentlig” i bruk fra 2010. Derfor er blant annet Spania kommet veldig langt i så henseende.

Den som trodde at Barcelona kun var et yndet turistmål – med verdens beste fortballag – tar feil. Det er en by med misunnelsesverdi god byplanlegging. Allerede da Barcelona ble utpekt til vertsby for de olympiske leker i 1992 startet myndighetene i byen å utforme uteområdene og kollektivtransport-systemene sine med gode og pene universellt utformede løsninger, slik at ”alle” kunne bruke byen. Av den grunn er byen blitt et forbilde og en inspirasjon for hele Europa…. innenfor universell utforming.

Og det er mange år siden Alfaz del Pi begynte å utforme både Alfaz del Pi og Albir mer tilgjengelig. De har hatt universell utforming på agendaen i lang tid og det virker. Holdningene virker også inn på de private aktørene. Det viser seg at hvis man utformer produkter og omgivelser etter prinsippet om universell utforming, blir det lettere og enklere å bruke for alle. For eksempel ville du kjøpt deg en koffert uten hjul?

Ville du hatt et TV-apparat uten fjernkontroll?
Eller ville du tatt helgehandelen din i en butikk uten automatiske dører? Altså er det selvsagt en kommersiell fordel å utforme produkter og omgivelser etter dette moderne prinsippet. Dette tar de også hensyn til i vårt nærmiljø i Albir. Alle gateoverganger er nå skrånet ned slik at det er lett for rullestolbrukere å krysse gaten – alene.

Disse viktige skråningene mot gaten er også forsynt med heller/fliser som innehar knotter. Disse knottene er beregnet for de som er svaksynte eller blinde. Når en svaksynt eller blind merker disse knottene, under fotsålen, skjønner de med en gang at her er det markert for fare. Det er også andre mer avanserte måter å merke for svakesynte og blinde. Se for eksempel på den nye tog-perrongen i Albir.

Langs strandpromenaden i Albir har de nå ”løftet” opp gulvet i 4 restauranter, rett etter Coco Loco. Gulvet er ”løftet” opp ca en halv meter slik at det går an å gå rett inn fra fortauet og inn på restauranten. Dette har mange fordeler. Det blir nå selvsagt også en mulighet til å bruke disse hyggelige smårestaurantene for de som bruker rullestol.

Og for de fleste andre har vi ikke tre-fire trappetrinn å snuble i mens vi ser etter om der sitter kjentfolk eller vi er på vei til å finne oss et bord å sitte ved. Og denne løsningen må jo også være kjærkommen for kelnerne som jobber der. Nå er det rett ut fra kjøkkenet/bardisken og rett ut til kunden – uten fare for å snuble. Det er jo selvsagt av stor betydning for restauranten at nå har disse også plass til ca 3 border mer i hver restaurant.

Altså universell utforming gir flere hyggelige fordeler – for ”alle”! Tenk positivt! Tenk universell utforming!

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.