The nude way the new way?

Etter å ha bodd i Norge de siste seks årene, innså jeg nylig at det er virkelig ingen plass som Spania. Jeg pakket pc-en, buret til bikkja, ordnet meg leilighet og dermed gikk turen sør-over til den hvite kyst. Til å være tilhører av 20-noe-år-gjengen og i et seriøst forhold, bestemte jeg meg for å ikke tenke for mye på avgjørelsen – tenke kan jeg jo gjøre neste år. Jeg nyter heller tilværelsen i min nye leilighet, spiser god mat, soler meg og har telefonsex med kjæresten.

Tekst: Sarah

En ny leilighet i nytt leilighetskompleks betyr for mange stress, flytting av grusomt tunge møbler, mye folk og mye, mye lyd. For meg betydde det å få nye naboer rett over bassenget. Rettelse: nye usjenerte naboer rett over bassenget. Mine nye naboer har krysset 60, elsker sol og hverandre, de gir blaffen i stress og de elsker å gå nakne. Alle dagens måltider inntas naken og i meget avslappende posisjon ute på verandaen. Imellom måltidene koser de seg i solen og er ikke redd for å vise at de elsker hverandre. Om kvelden lar de gjerne lyset stå på på soverommet, hvor vinduet deres peker rett mot mitt. Jeg trenger verken tv eller internett her i min nye leilighet.

Det er jo fantastisk at noen kan føle så mye behag og være så glad i sin egen kropp. Jeg lurer derfor.. Kan vi alle virkelig lære av mine frie og stolte naboer?

Jeg har aldri likt kroppen min. Jeg har iløpet av livet vært overvektig, syltynn, hårløs, bryst-løs, for stor rumpe, lår, armer, hake og jeg er liten og kort. Jeg snakker til meg selv, jeg er ikke sprek, ikke bøyelig eller tøyelig, men jeg har hatt nok sex i de aller fleste posisjoner og jeg har vært med på modelloppdrag hvor jeg har posert naken. Enda er det vanskelig å kunne toppe mine kjære naboer. Jeg er i mine beste år nå sies det, men hvis jeg føler så ille om meg selv i dag, hvordan vil jeg da føle meg om 10 år? Er 35 – 40 års alderen den store milepælen hvor alt snur og man begynner «å gi f» i sitt eget selvbilde og hva andre tenker om seg?

En ettermiddag bestemte jeg meg selv for å prøve ut «the nude way,» ute på balkongen min som ligger veldig synlig til, over bofellesskapets populære basseng. Jeg dusjet lenge, smurte meg inn i brun-uten-sol-krem, sprayet meg med parfyme og surret et håndkle rundt kroppen. Idet jeg skjøv skyvedøren til sides kjente jeg nervene komme og jeg skimtet kjapt bort på naboenes balkong. De var ikke der og jeg så ikke mange andre naboer heller, bortsett fra et ungt par i bygget til høyre. Selv med håndkle på, følte jeg meg allerede naken, utsatt og dritnervøs. Etter mye selv-snakking og motivasjon, fjernet jeg håndkleet raskt og satte meg ned i stolen min. Jeg satt nesten i 1 minutt før jeg rev tak i håndkleet og løp inn. Stolt og nærmest i latterkrampe kledde jeg på meg og jeg sov meget godt den natten. Dagen etter da jeg gikk ut ytterdøren, ble jeg stoppet av en forbigående mann som spurte meg om noe. Han så seg fra side til side og spurte så på engelsk: «Hei! Var det du som satt ute på verandaen i går kveld?» Han gliste. Jeg gryntet, rødmet sterkt og uten å svare gikk jeg så fort jeg kunne ut i gaten og jeg snudde meg aldri bak for å se. Jeg kom til konklusjonen at dette ikke var noe for meg..

..Enda.

Leave a Reply

Your email address will not be published.