Thaumatopoea pityocampa – Upopulære prosesjonslarver
Så er det sesong igjen for det vi kaller prosesjonslarver. Det latinske navnet på larven er for de spesielt interesserte, “Thaumatopoea pityocampa.”
De som har bodd i Spania noen år kan neppe ha unngått å ha sett disse lange rekkene med hårete larver som kryper etter hverandre som i en prosesjon, derav navnet. De overvintrer i sine beskyttende silkeaktige spinn oppe i furu og pinjetrær. “Silke-nøstene” fungerer som en slags radiator som trekker til seg og beholder solvarmen.
Prosesjonslarver overlever vinteren
På den måten klarer de fint å overleve vinteren, selv om temperaturen faller under frysepunktet. Hvert av disse nøstene huser i gjennomsnitt omkring 100 larver, noen av de største, flere hundre. Man treffer på disse larvene når de er ute etter mat, dvs barnåler. Om våren (februar-april) graver de seg ned i jorden slik at larven kan utvikles til en liten uanseelig spinner.
Larvene er tett kledt med neslehår, som lett brekker av og kan føres med vinden. Om man får disse på huden, kan de forårsake utslett og allergiske reaksjoner, mens man i de verste tilfellene kan risikere varige synsskader om man får dem i øynene. Larvehudene som ligger igjen når larvene har skiftet skinn, er særlig problematiske når de tørker ut og smuldrer opp. Et brukt “telt” kan inneholde hundrevis av slike larvehuder og dersom det blåser i stykker blir disse spredt med vinden. Slik utgjør prosesjonslarvene et betydelig helseproblem for mennesker og dyr i områder der de er vanlige.