Solidariske spanjoler nr 1 i verden på donasjon av organer
Å ha organer for hånden for å fortsette å kunne leve, er noe som handler om ekstreme situasjoner vi kan komme opp i eller er født med hvor det blir snakk om å overleve eller å stryke med, med mindre det finnes organer som kan settes inn der våre ikke lenger fungerer.
Tekst: Angelica Majos
Spania ligger på første plass i verden for antall donasjoner, og effektivt system. EU skal nå imitere det spanske systemet som de anser for det aller beste, organisasjonsmessig sett og profesjonelt. I Europa dør det 12 personer daglig i ventekø på grunn av mangel på organer.Det spanske systemet kan forbedre denne situasjonen med dobbelt effektivitet. I Europa i fjor ble det gjennomført 28.085 operasjoner og systemet kan forbedres slik at det blir snakk om å kunne gjennomføre 60.000 operasjoner. Spania kan vise til 34,3 transplantasjoner pr. million innbyggere, mens resten av de europiske land tilsammen kan vise til 16,8% pr. million innbyggere.
Den store spanske organisasjonen ONT (nasjonalorganisasjonen for donasjoner og transplantasjoner av organer)hadde i sin begynnelse 14 givere pr million innbyggere da den ble grunnlagt i 1989 og den kan på denne korte tiden vise til størst vekst av givere på verdensmålestokk, noe som sier mye om stor solidaritet blant spanjoler. Likeledes fungerer det raske tilbakemeldingssystemet og gode bevisstgjøringskampanjer til et effektivt system i så livsviktige saker som dette gjelder. Det dreier seg om et offentlig godt system som fungerer rettferdig, uavhengig av inntekt, opphav, kjønn mv. til de som skal få et nytt organ, eller nye organer.
Systemet koordineres nøye mellom de tre offentlig nivåer, på landsbasis, autonomier og hospitalnivå, hvor en viktig rolle ligger hos en ansatt som kontakter familien til donator (den avdøde). Fremgangsmåten til å bli donator er f.eks. at en kontakter ONT og fremlegger ønske om å bli donator ved å fylle ut et enkelt skjema som en kan bære med seg kopi av i lommeboka. Dessuten har alle hospitaler slike skjemaer til rådighet, likeledes helsesentere og rådhus) man kan også si fra til nærmeste pårørende at en ønsker å være donator, eller gjøre begge deler.
Vanligvis skjer organtransplantasjoner ved at det skjer en ulykke med døden som følge, hvor organet kan transporteres raskest mulig til den som trenger det. Er donator innlagt på sykehus kan donasjon skje raskt da alle tekniske hjelpemidler er for hånden i det øyeblikket personen dør. Det er klart at donasjon er en helt frivillig sak, men familien vil bli spurt i de tilfeller det ikke har vært ytret spesielt fra avdøde om han/hun har ønsket å være donator.
Mange begravelser skjer i dag ved kremering av restene til avdøde. Da er det vel egentlig et godt spørsmål å stille seg, hva vitsen er å tilintetgjøre det som kan komme et annet menneske til gode, ja redde et liv eller flere. Indre organer er dessuten av en slik natur at de etter kort tid vil forråtne etter en stund i en grav. Mange synes kanskje dette er et spørsmål en ikke har lyst å ha noe forhold til, men til syvende og sist og ikke minst viktigst, handler det om å prioritere liv, eller hva? Spanjolene har et fint uttrykk som sier ”Hoy yo, mañana tu” som betyr “Idag gjelder det meg, i morgen kan det gjelde deg”.