Skogbrann – et nødvendig onde?

Helt tilfeldig kunne vi siste dagen i mai observere en skog¬brann i utvikling i tørr spansk krattskog. Det skjedde ved Clot del Pi, ganske så nær Guadalest midt på dagen, tett inntil CV-70. Vi kom til stedet samtidig med brannvesenet, og et fly var allerede på vingene for å delta i slukningsar-beidet.

Tekst: Tom Bjørno
Foto: Laila Persen

Brannen spredte seg raskt i retning østover mot Benimantell, og før brannvesenet kunne gjøre noe for å hindre det, slukte flammene et bolighus og truet beboerne i 10 andre hus til å evakuere. Etterhvert kom det til 3 helikoptere i tillegg til flyet, og dammen nedenfor Guadalest er det perfekte depot for å hente vann. Kun et par minutter tok det for fly eller helikoptere å fylle og dumpe vann, noe som bidro til slukke brannen etter 4-5 timers arbeide. Og la oss rose beredskapen. Brannvesen og flyvende vannbombere var på plass raskere enn man kunne forvente. Dette området er forøvrig sterkt utsatt for branner. CV-70 mellom Polop og Guadalest var f.eks stengt i flere kilometer tidligere i mai, da et område nær veien tok fyr.

Spania er hvert år rammet av et utall skogbranner. I år har det allerede vært en rekke branner, den mest alvorlige av dem i nasjonalparken Fragas do Eume i Galicia-regionen og som førte til at rundt 200 mennesker måtte evakueres. Mer enn 500 dekar gikk tapt i begynnelsen av april. 20. mai brøt det ut en stor brann i området El Limonar i Torrevieja i Spania. Brannen som rammet den populære feriebyen førte til at mange måtte evakueres.

Denne brannen startet i et naturområde utenfor byen. Og mer enn 200 brannmenn og 17 fly ble satt inn i slukkingsarbeidet i fjor høst, da det tok fyr et område med nåletrær og busker ved Mijas, som ligger i nærheten av Marbella, en turistmagnet som er kjent for sine trange gater og hvitkalkede hus. Flere hus gikk tapt, blant annet med norske eiere. Nå har Mijas innført forbud mot å røyke, grille og tenne bål i kommunens fjell- og skogsområder. Forbudet vil gjelde året rundt.

Vi husker likevel best storbrannen i januar 2009. Da måtte myndighetene evakuere boligområdene som ligger nærmest skogen i bunnen av fjellet Puig Campana mellom La Nucia og Finestrat. Boligområdene var truet av flammene og ikke minst røyken fra skogbrannen, som skjøt voldsom fart i det noen betegnet som 100-årsstormen. 15.000 mennesker i over 20 urbanisasjoner ble evakuert på grunn av brannen, som startet da vinden brakk ned en høyspentmast, og kortslutning antente tørr skogsbunn.

En skogbrann er en ukontrollert mobil brann, det vil si at den forflytter seg og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn andre branner. Hyppigere hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner. Likevel er 90% av alle skogbranner forårsaket av menneskelig aktivitet. Dette kan være ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved f. eks grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. Andre årsaker kan være lynnedslag og vulkansk aktivitet.

Hvor mange av brannene som har startet langs veiene på grunn av ubetenksomhet med sigarettsneiper, vet vel knapt noen. Til og med glasskår kan virke som et forstørrelseglass og antenne branner. Det mest deprimerende er likevel ildspåsettere som ødelegger store verdier og setter liv i fare. I 2007 tilsto en 37 år gammel skogsarbeider at han satte fyr på den verste skogbrannen i Gran Canarias historie. Mannen var sur fordi han ikke fikk forlenget arbeidskontrakten. Rundt 40.000 mål økologisk verdifull pinje- og eukalyptusskog ble svidd av, som blant annet førte til at store deler av av den kjente fugleparken og dyreparken Palmitos Park gikk tapt. Alle dyrene ble sluppet ut i en hast for å unngå at de skulle brenne inne. Ca. 95 % av dyrene overlevde brannen, og man jobbet på spreng i et år, for å få parken i gang igjen. Ca. 90% av dyrene kom tilbake, 5% omkom, og de resterende rømte.

Skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av økosystemet. Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter.

I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr har også en utrolig evne til å overleve branner. En skogbrann fører i mange tilfeller til at skogen fornyes. For når ingenting skjer, blir det øverste laget på bakken stadig tykkere og surere av alt strøfallet, altså nålene, bladene og kvistene som faller ned fra trær og busker. Omdanningen av dette til jord og frigitte næringsstoffer går tregere og tregere. Det blir stadig vanskeligere for nye frø å få fotfeste og spire og det blir stadig vanskeligere for røttene til trær og andre planter å få tak i nok næring. Gamle, skrantende trær blir også et lett bytte for skadeinsekter, som kan få en skikkelig oppblomstring og spre seg mer enn de ellers ville gjort.

Under en brann blir det gamle strølaget brent bort, og surhetsgraden i øvre jordlag reduseres. PH-verdien øker og dermed blir det frigjort mye god næring i jorda, og nå blir det mulig å få utnyttet den også. Trekullet har nemlig fanget opp de fenolene som tidligere hopet seg opp i bakken. Men ettervirkningene av en skogbrann kan også være katastrofale. En stor skogbrann brenner ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det forårsake jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes.

I år er det tørrere enn på flere år. Vis den aller største aktsomhet. Grilling og bål er forbudt. Og husk, sigaretten du kaster fra deg kan forårsake en katastrofe.