Sierra Bernia

Trim, opplevelser og mental hygiene i samme pakke? Vi befinner oss nesten alene i en fantastisk fjellverden bare et steinkast fra masseturismens hovedstad, Benidorm.

Tekst: KJARTAN SOLVANG-NIELSEN

Sammen med byene Alfaz del pi, Altea, Villajoyosa, har de det til felles å tilhøre et geografisk område som kalles Marina Baixa. Stedenes særpreg flyter i høysesong sammen når turistene grådig forsyner seg av et uttall tilbud fra de mange utbyderne. At det er godt og hyggelig med strender, hav, restauranter og massevis av feriestemte mennesker er det liten tvil om, men at det finnes små paradis for den som søker fred like rundt hjørnet er det ikke mange som er klar over.

Bli med i Facebook Gruppen: Vi som trives på Costa Blanca

Video Sierra Bernia

Området omkranses av fjell, med mektige formasjoner som avtegner seg mot himmelen. Hver kveld går solen ned i fjellheimen og mang en kveldsstund har nordmenn hygget seg med fjellutsikten, nesten som hjemme i Norge. Det mange ikke vet er at det her oppe er turstier, med merkede ruter akkurat som i Norge. Her er det ikke de røde T’er som dominerer, men en gul og hvit stripe som viser vei. To rette striper betyr at du er på rett vei, står de i kryss betyr det at du ikke skal fortsette der men finne og følge de rette. Bøyer de seg i en vinkel betyr det at du skal dreie i samme retning. Dette er et veldig godt system og det skjemmer ikke naturen for mye!

Opp fjellveien

For å komme til Sierra Bernia i Spania finnes det flere muligheter, fra nord, fra vest eller som den jeg nå forklarer, fra syd. Vi kjører fra Altea mot Altea La Vella, kjører gjennom denne landsbyen, mot Callosa. Etter en kilometer finner vi en frukt- og grønt bod, hvor vi dreier til høyre. Vi fortsetter oppover hele tiden til vi når toppen, kjør forbi veien til høyre hvor det står P og videre til et firkantet vannreservoar. Her parkerer vi i 800m høyde med en fantastisk utsikt over Marina Baixa.

Assosiasjonene til norsk seterliv er ikke langt unna, men her er det mandler og oliven som er hovedsaken. Stien går rett frem oppover ved siden av reservoaret, og etter et par svinger fyller vi opp vannfl asken med friskt, klorfritt og helt naturlig kildevann som pipler frem fra fjellet bak en blå dør i skråningen. Det tar på å gå opp bratthenget, men det er verdt bankene knær og svette kropper. Nesten opp tar vi til venstre over en steinrøys og følger merkene over ei slette. Utsikten er betagende med skylinen til Benidorm i horisonten, Alfaz del Pi, La Nucia og Altea nede i dalen og havet ut mot øst. Også de nære ting er fl otte, med blomster og urter og stier som er gått merket og trygge å gå på.

Fort midt i fjellet

Etter en liten stund befinner vi oss på ca 1000m høyde og det dukker det opp et gammelt fort, eller ruinene av dette i det fjerne. Dette er et forsvarsverk bygget av Felipe den 2. i 1562. Her er det også en kilde, men den er veldig begrodd av mose. Dette er en flott drikke og hvileplass. Utsikten vender nå mot andre fjelltopper og litt mer innover i landet mot Callosa mm. Ungene hygger seg og klatrer i ruinene, går over gamle bruer og hopper og ruller i skrentene. Mange familier lar dette være selve målet for turen, men vi fortsetter på den 4 timer lange vandringen rundt fjellet.

Nede i dalen på den andre siden kommer vi til en praktfull liten fjellandsby, hvor man i helgene kan få servert noe å spise og drikke. Vi fortsetter imidlertid forbi og vandrer mot høyre på asfaltveien som etter hvert går over til grusvei. I enden av veien kommer vi til den siste store og flotte vannkilden på turen. Her renner vannet rett ut av fjellet i et lite rør og det er sirlig bygd opp for å kunne ivareta mange funksjoner fra drikkevann til tøyvask. Her går vi opp en liten trapp og begynner på den tunge oppstigningen på baksiden av fjellet. Det som fasinerer er grønnfargen og utsikten. Her, på fjellets skyggeside er det frodig og når vi kommer opp mot toppen henger det klatreplanter i fjellsiden.

Stemningen blir nesten tropeskogaktig og i begynnelsen av juli er det store mengder bjørnebær å plukke her i det frodige krattet. Bratt, men det er verdt det Flere ganger må jeg stoppe og la lungene ta igjen kroppen som sliter seg opp de bratte stiene. Nå er det Marina Alta som ligger for øyet, med utsikt Jalon, Javea, Benissa og Calpe, pulsen slår og svetten siler, men; det er verdt det sier jeg til meg selv flere ganger. Vel oppe merker vi en vind som uler i mot oss. Det er hullet, en 25m lang hule som går tvers igjennom fjellet og ut på den andre siden. Opplevelsen av å komme ut på andre siden er fantastisk. Landskapet bader i sol og vi bader i sol og alt slitet på den andre siden er glemt og fortrengt av denne åpenbaringen. Her tar vi lunsj og hviler, mens vi drikker vannet fra siste vannpost.

Det er 45 minutters vandring igjen i et ulendt terreng, og når vi nærmer oss bilen er det igjen godt å åpne den blå døra og fylle tørste struper med det reneste kildevann. Turen er unnagjort og vi vet den blir gjentatt. Den spanske fjellheimen er der, tilgjengelig hele året igjennom, varm om sommeren og kjølig om vinteren. Alltid tilgjengelig for den som har lyst på oppleve noe annet enn det Spania man forbinder med charterturisme og strandliv.