Rubielos de Mora og Mora de Robielos Teruel

Mora de Rubielos? Eller var det Rubielos de Mora? Det er duket for forvirring på rundtur i den søndre delen av Teruel, fjellbyene er søsterbyer hvor bare navnene har byttet rekkefølge. Middelalderstemningen er tilstede den dag i dag i byene som fremstår som meget attraktive reisemål et par timer nord for Costa Blanca.

TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG NIELSEN

Vi kjører inn fra Sagunto, nord for Valencia, og opp, opp, opp. Motorveien mot Teruel snirkler seg avsted og den ene snilen av et vogntog etter det andre passeres i de bratte stigningene. Vi er på ut-i-det-blå-tur, som vanlig nær sagt, og målet er skinkebyene Jamon de Teruel, Mora de Rubielos og Rubielos det Mora.
Vi tar av ved den første avkjøringen mot Rubielos de Mora, den minste av de to byene. Fra sin storhetstid i år 1900 med 2270 innbyggere har byen i distriktet i dag kun 652 innbyggere tilbake, det er ikke bare i Norge man sliter med fraflytting.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

På den smale vei
Etter å ha snirklet oss gjennom stadig frodigere og vakrere natur ankommer vi den første av søsterbyene, vakre med sine bokstavelig talt blytunge hus, konstruert i stein på stein. Parkeringsplassen utenfor byen er nesten full, seks biler fyller opp plassen, men like inn til høyre finner vi et par ledige plasser. Det er mars og kulden holder fortsatt taket på oss, i fjellene omkring spruter snøkanonene kunstsnø i sine moderne skiannlegg Valdelinares og Javalambre.Vi bretter jakkene godt rundt oss og søker ly innenfor byportalen.
Kirken Santa María la Mayor ble bygget på 1600 talet og er verdt et besøk med sine utsmykkinger fra både det augustiske klosteret og det Carmelisitiske klosteret samt fire andre mindre klostre som lå rundt byen fra det 16. til det 19. århundre.

Dyster skjønnhet
Ved første øyekast virker byen majestetisk dyster, det er som om Midelalderen lever opp til den engelske betegnelsen «the dark ages». Imidlertid er byen meget piktoresk og på en mindre kald dag enn i mars ville nok kameraet vært enda mer aktivt enn hva jeg klarte å prestere med mine iskalde vinterfi ngre. Det ble derfor tid for lunsj litt tidligere enn normalt, noe som kan være vanskelig å få til i tradisjonelle Teruel med sine fastlagte spiserutiner.

Den lille baren innenfor byportalen ser ikke ut som noe mer enn en bar, men på mine reiser i Spania har jeg lært at det er et skilt, ofte lite og uannselig jeg skal se etter. Duften i rommet forteller meg at de også her har en «Comedor» og ganske riktig, bak bardisken til høyre henger det og vi blir ledet gjennom en trang korridor til spisesalen. Vi er i tidligste laget får vi beskjed om, men det varer ikke lenge fra menyen er valgt til maten står på bordet. Dagens er som regel et godt valg, bare forsikre deg om at det er lokal, tradisjonsrik mat.

Lokal Gourmet
Skinke fra området, sammen med lokal ost, salat med eddik og olje, begynnelsen er meget lovende. Hovedretten er oksebiter overstrødd av et tykt hvitt lag med… ost, tenker vi. Men nei, det tykke laget er raspet hvitløk, rå sådan og man formelig merker hvordan blodet renses mens man spiser. Merkelig nok er det ikke for mye og vi skal jo alle rape sammen i bilen etterpå, så vi lar det stå til, og god, kraftig lokal kost nytes med et lite glass vin og store mengder vann.



Etterpå er det klart for en kjøretur til storesøsterbyen Mora de Rubielos. På veien passerer vi kuer som dovent lar seg avfotografere, gjetere som lever et usedvanlig sedat liv med sitt esel, sin hund og mange får i form av både sau og geit. Vi ser med det samme at byen er en smule større, hele 1700 innbyggere bor i skinke- og sportsbyen Mora de Teruel. Her er det flere fabrikkutsalg med sportstøy og skinke. Byen har også flere arkeologiske utgravinger, seks iberiske funn og keramiske samlinger samt tre funn fra bronsealderen viser at det har bodd mennesker her i uminnelige tider.

Den følelsen får man også her. Byen er bygget i massiv stein og domineres av en borg med enorme murer. Både borgen og kirken ble bygget på 1300 tallet, sammen med flere andre bygninger i byen. Smale gater, brostein og sjarmerende blomsterkasser under de maurisk inspirerte gittrene foran vinduene gir sjarm, selv om sommeren denne ettermiddagen er et vakt minne i den isende vinden fra 2000m høye fjell i Teruel.

Etter å ha besøkt det som er å se, setter vi oss i bilen, varmeapparatet kan knapt nok varmes hurtig nok når nesen vendes mot varmere kyststrøk med bagasjerommet fyllt opp av billige Adidas B-varer og skinke med minner fra et vakkert stykke Spania.