Resesjonen på gang

Stadig flere land noterer nedgang i BNP (Brutto Nasjonal Produkt), dvs det landet produserer, for 4 kvartal 2011. Når et land noterer nedgang to kvartaler på rad, er man offisielt i resesjon.

AV: TOM BJØRNØ

Det internasjonale pengefondet IMF konkluderer også med at eurosonen vil bli rammet av resesjon i år. Så sent som i september trodde IMF på fortsatt på økonomisk vekst i eurosonen, men nå er anslaget justert til en nedgang i økonomien på 0,5 prosent. Når det gjelder Tyskland, senker IMF sin vekstprognose for 2012 til 0,3 prosent. Det er et kraftig kutt fra prognosen i september. Da ventet IMF en vekst i den tyske økonomien på 1,3 prosent. For Frankrike senkes vekst-prognosen for 2012 til 0,2 prosent, en betydelig reduksjon fra det forrige anslaget på 1,4 prosent.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Spanias vekstprognose nedjusteres til minus 1,7 prosent fra 1,1. Italias senkes til minus 2,2 prosent. I følge IMF blir ikke resesjonen i eurosonen langvarig. De spår en økonomisk vekst i eurosonen på 0,8 prosent i 2013.
Portugal har tidligere fått hjelp av IMF og EU og kan komme til å trenge det enda en gang. Landet er nedjustert av Standard & Poors til søppelstatus, og med den rangeringen er det vanskelig å skaffe penger i finansmarkedene, til tross for at investorene får høye renter for sin risiko. Portugal må neste år igjen ha full tilgang til kapitalmarkedene for å kunne tilbakebetale 9 milliarder euro i gjeld som forfaller i september 2013.

Som det ser ut i dag, er det en nesten umulig oppgave. Derfor er landet trolig tvunget til å krype enda en gang, men slik IMF har gjort med Hellas, kan de komme til å kreve at Portugal må presentere sine finansielle planer for et helt år fremover, før de gir ut mer hjelp. Det er den tyske forbunds-kansleren, Angela Merkels linje som fortsatt gjelder. Flere og sterkere innstramninger. Mange spør seg om hvordan man skal få økonomien i sving igjen, dersom innstramningene fører til at nesten all aktivitet blir kvalt. Uten nyetableringer og gryende økonomisk optimisme, kommer ikke Europa seg på beina igjen med det første.

Nobelprisvinneren i økonomi, Joseph Stiglitz sammenlikner det som foregår i Europa nå, med oldtidens årelating, hvor legene tappet pasienten for blod for å drive ut de væskene de trodde forårsaket sykdommen. Da de tappet pasienten, ble han stadig dårligere, og dermed tappet de enda mer blod inntil pasienten nesten døde. Det som skjer i Europa nå, er en selvmordspakt, sier han.

Du vil aldri gjenvinne tillit så lenge det er nedgangstider i økonomien. Og nedgangstidene vil fortsette så lenge politikerne strammer inn, mener han. De siste månedene har frontene mellom de to økonomiske retninger hardnet til. Nobelprisvinnerne Joseph Stiglitz og Paul Krugmann, sammen med bl.a. den annerkjente økonomen John Maynard Keynes mener at offentlige budsjetter må strammes inn i gode tider, og at den nåværende krisen er det verst tenkelige tidspunkt å stramme inn på.

På den andre siden står Merkel og hennes støttespillere som mener løsningen på krisen er å stramme inn de offentlige budsjettene for dermed å redusere underskuddene, gjenvinne finansmarkedenes tillit og dermed sikre tilgang på relativt rimelig kreditt. Forsøk på å stabilisere økonomien har så langt fungert dårlig. Hellas og Portugal er neppe på bedringens vei, og det er reell frykt for smitteefekt til andre land, og at gjeldskrisen skal slå ut bankvesenet. Når bankene sliter med å få inn penger, kan de heller ikke låne ut. Lavere økonomisk aktivitet gir lavere vekst, og høyere arbeidsledighet.

Stiglitz har liten tro på politikerne, og er ikke i tvil om at euroen vil falle sammen, uansett forsikringene om det motsatte. Disse økonomene diskuterer ikke lenger om eurosamarbeidet vil bryte sammen, men når og hvordan det vil skje. Det kan skje gjennom sosial uro, sier Stiglitz , og peker på at ungdomsledigheten i Spania nå er mellom 40 og 50 prosent. En annen måte euroen kan bryte sammen på er dersom den europeiske sentralbanken slutter å tilføre de kriserammede landene lån gjennom støttekjøp av statsobligasjoner. – Det vil i såfall skape en krise som vil skake hele verdensøkonomien.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.


Leave a Reply

Your email address will not be published.