Praksisplass i Spansk Barnehage
Praksisplass i Spania er ikke noe nytt, og det er tredje året at til sammen seks studenter får muligheten til dette.
TEKST OG FOTO KRISTIN TENNEBØ
Ida Kristine Strøm Solberg fra Otta og Christina Alnes Bentdal fra Dombås har nettopp hatt praksis i Barnehagen Almafra i Alfaz. De er begge 17 år og går til vanlig på Nordgudbrandsdalen vidergående skole, avdeling Otta. Begge går andre året på Helse- og Sosial, med Barn og Ungdom som retningslinje.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Hvordan fikk dere praksis her i Spania?
-Vi måtte først sende inn søknad god tid i forveien, deretter var det egentlig bare å avvente og håpe at du ble valgt, forklarer Christina.
– I tillegg til søknaden, telte også orden- og oppførsel karakteren med i avgjørelsen, legger Ida til.
– Vi har to lærere med oss, og vi to er utplassert her på Almafra, mens 3 andre er på Mickeys Garden. Vi bor disse to ukene på Las Terrazas i Albir, sier Ida.
Hva syns dere om å jobbe i barnehagen her? Begge har de en positiv innstilling og synes det er en fin opplevelse å kunne ta praksis i spansk barnehage.
-Skulle ønske de ansatte kunne engelsk, sier Christina, det er bare en som snakker engelsk og det gjør det kommunikasjonen vanskelig.
-Men samtidig er det mange skandinaviske barn her og vi kan snakke med dem, det er bra, legger Ida til.
Hva er den største forskjellen på barnehager i Norge og Spania?
-Det er ganske mange forskjeller, sier Christina, de er få ansatte. I Norge er det flere avdelinger og det er gjerne en ansatt per fire unger, men her er det dobbelt så mange barn på hver ansatt. I denne barnehagen er det til sammen opp mot 30 barn og bare 4 ansatte. Dette er alt for lite! Og ikke minst mye mindre plass, sier Ida, i Norge er barnehagene veldig romslige, og barna er mye mer ute. – Her er barna kanskje ute maks en halvtime om dagen, dette er vanskelig for dem å skjønne med tanke på klimaet og været. Hadde det vært i Norge ville de ha vært ute nesten hele dagen med så fint vær, sier Christina.
– Ja, også denne 3-retters lunsjen da, sier Ida, det er ikke vi vant med. Også er de veldig høylytte spanjolene.
Blir det ikke lite leke-og kosetid med tanke på så få ansatte?
-Nei, sier de begge to i kor. Det er faktisk imponerende at de faktisk klarer og få tid til det. Men det gjør de altså, forklarer de unge studentene.
– Vi har lært at det er store forskjeller i oppdragelsen på barn. I Norge finnes det ikke noe straff for unger, mens i Spania bruker de i veldig tidlig alder Time-out (time-out er en straff som brukes når barnet har gjort noe galt. Barnet blir da satt i en slags “skammekrok”, et par minutter, og får tenke over hva han har gjort, for deretter å si unnskyld).
Om dere kunne forbedre noe, hva ville det være?
-Flere ansatte, sier begge to i kor. For da hadde en hatt mer tid til hvert enkelt barn, og ikke minst mye mer utetid, sier jentene, og ikke bruke straff .
Er det noen erfaringer dere vil ta med hjem og bruke der?
Heller omvendt, sier Ida og ler. De kunne kanskje lært mye av vår kultur og ikke minst oppdragelse.
Ville dere gjort dette en gang til om dere fikk sjansen?
-Ja defintivt, sier begge to. Det har vært en flott erfaring som vi vil ta med oss videre.