Om natur og kultur – Har spaniere og skandinaver ulikt syn?

Både Spania og Norge har store områder med fjell, skog og vakker, uberørt natur. Begge landene har lang kystlinje og historiebøkene er fulle av modige menn på reise til fremmede land. Det er derfor ingen tilfeldighet at Amerika først ble besøkt av nordmannen Leiv Eiriksson å bli oppdaget, av spanske sjøfarere. De levde i enkle kår og i pakt med naturen og greide selv å skaffe seg det de trengte til livets opphold disse pionerene. Men, mye har skjedd siden den gangen. Har like store grupper av befolkningen fremdeles nærkontakt med naturen i begge landene? Neppe.

Tekst: K.J.Hermanrud

This Land is my Land…
Det å være glad i andet sitt kan bety så mangt fra patriotisme og militær supernasjonalisme til naturglede, miljøvern og edrelandskjærlighet på grunnplanet. Spaniere er sikkert like glade i landet sitt, like stolte av sin historie g sine bragder og minst like fotballgæ´rne som oss skandinaver. Men at vi har et svært forskjellig syn på landet vårt, – det er helt sikkert! I Norden er vi heldige som har store områder med svensker og ordmenn er det toppen av lykke å dra langt og lenger enn langt for der å tilbringe noen koselige dager å hytta, et opphold som for ville blitt både kjedelig og primitivt:

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Spaniere er mye mer urbane selv om andet her sør også folk denne nordiske lengselen etter å komme ut i naturen så ofte som råd er og eller ikke har de muligheten til det. Mens vi i Norden opplever en Exodus til hytter og campingplasser ver helg, så er ikke dette tilfelle på Kontinentet. Spaniere møtes ofte i helgen til stor familietreff med asse god mat og drikke eller de går ut og spiser på en restaurant. Familietreffet kan også holdes i fri uft med grilling og brasing ved åpent bål. For den som har deltatt i en slik begivenhet er det deilig å øle samholdet med koselig samvær mellom generasjonene. Fiestaen blir holdt i helt uhøytidelige ormer med et minimum av utstyr og mas. Der har vi kanskje noe og lære?

Magnus Lagabøter
Norge og til dels Sverige har en lov, Allmannsretten, som gir alle lov til å ferdes både i utmark og på områder om er i privat eie, så lenge disse ikke er dyrket mark. Her kan du plukke bær, sopp og blomster, men ikke hugge trær, jakte eller tillatelse. Deler av denne loven går helt tilbake til gamle Magnus, men i e seinere årene har den blitt utvidet så alt over fem mål kan du i dag ikke gjerde inn. Sverige har gått nnå lenger når det gjelder å beskytte strendene for den svenske strandloven forbyr all bebyggelse nær stranda som er fri for alle. Dessverre er dette ikke sånn i Norge hvor feriehyttene ligger i strandkanten, å ingen Allmannsrett, men tvert imot! Overalt står det: coto privada!! Et skilt som du bør ta meget lvorlig, for i Spania er eiendomsretten ei hellig ku!

Miljøvern og natursvin
Miljøvern er i dag en viktig del av livet i Norden og ungdommen læres opp til å espektere naturen. Hver vår har skoler, vel og foreninger store ryddeaksjoner hvor de utfører søppelplukking, opprensking av elveleier og grøfter, kort sagt en felles oppussing av hele området etter den lange vinteren. Det er lov til å spørre om vi i Norden muligens har mer ansvarsfølelse enn ange andre nasjoner for hvis en svenske blir tatt på fersken mens han hiver hvitevarene nedover kråningen så kjøleskapsgassen spruter så så kraftig bøtelagt. Og andre steder? Vel, faktum er iallfall at langs spanske landeveier ligger det meste av husgerådet slengt vekk uten blygsel og det kan jo tyde å en annen innstilling. Tilslutt historien om den landsbypresten don Pedro som en søndag sa til sine jære sognebørn: ´´Følg loven! Dere skal alle gjøre slik som jeg sier, men ikke alltid slik som jeg selv jør!´´ Amen.

Det er ikke lett å gjøre alle til lags!
´´For mye og for lite forderver smaken´´, sier et ammalt ordtak. I Norden har vi ofte en følelse av at vi blir passet på av Storebror Staten. iljødepartement, Fiskeri- oppsyn, Viltnemd, Skogsforvaltning og mange andre nemder er med og passer å naturen vår og derfor er det sjelden vi opplever de store problemene som skogbrann og utrydding av dyrearter. I Spania er det sikkert liknende lover, og Spania har også miljøvernspoliti som drar ut i aturen og passer på at det går riktig for seg. Men kanskje har ikke folk den samme respekt for dem?
For ikke mange år siden i tida før Franco, hadde de en sterk anarkistbevegelse med sentrum i Barcelona og mange spaniere har den dag i dag stor sympati for de anarkistiske tankene. Problemet er bare at de ikke kan sitatet: Frihet under ansvar, heter det og ikke Frihet uten ansvar som så mange tror! Anarkismen er en politisk bevegelse som hevder individets rett til uinnskrenket frihet uten innblanding fra andre.

Sånn vil vi ha det!
Det ideelle samfunn har ingen autoriteter, verken militære, tatsansatte, politi eller lærere. – Menneskene setter selv egne grenser og alle er snille og gode uten å li passet på! Dette er jo vel og bra, men skjer vel bare i Kardemomme by. Se deg rundt: Folk er jo ikke i tand til å fungere uten autoriteter, det ser vi hver dag. Uten politi kjører vi som vi vil, men med purken oran så triller hele køen i 60. Anarkismen fungerer der hvor folk kan passe på seg selv og sette egne renser, men hvor er det hen! I dag i 2010 er det blitt mye bedre her i Spania enn da vi først pekte på angelen på ansvar for naturen. Er det EU som har lært oss opp? Noe bedre, sant nok, men fremdeles er du søppel som kastes langs veien. Punktsystemet med tap av søppel ut av bilvinduet har nok julpet ye. Spania er et godt land å bo i og søppeltømming hver eneste tettsteder er mye bedre enn mange teder. I Tyskland er det én gang i uka. Hva er det i Norge?

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2010.