Økonomi nyheter
Kommunene overlever på IBI
Nesten halvparten av Alicanteprovinsens kommuner har økt satsen på eiendomsskatten IBI siden krisen begynte. IBI har blitt det viktigste økonomiske fundamentet som støtter kommunene i Alicante. Etter at boligboblen eksploderte, er denne skatten den som fortsatt holder kommuneøkonomien sånn nogenlunde oppe. De nyeste dataene som er utgitt, henviser til 2011, og avdekker at i løpet av det året, hadde provinsen under ett 506 millioner euro innbetalt . Hva som er slående med dette tallet er at det er langt høyere enn i 2007, da de begynte å føle den økonomiske uroen.
I det året ble det innbetalt 384 millioner euro. Forskjellen er altså ca 30% mer, samtidig med at den økonomiske situasjonen i provinsen spesielt og Spania generelt, har blitt verre kvartal for kvartal. En av de mest kontroversielle økninger har vært i Elda. Ved utgangen av 2007 hadde kommunen en skattesats på 1,16%. Det var en av de høyeste i provinsen. Spania har en lovfestet makssats på 1,2%. På tross for at det på den tiden var en av de høyeste satsene i landet, besluttet flerallet i kommunestyret (PP) , å øke den ytterligere til 1,182 prosent. Ingen kommune i Alicante har høyere sats for IBI. Billigste eiendomsskatt har Benimarfull og Tormos med 0,4% av eiendomsverdien.
Små inntekter fra bedrifter
Bedrifter i Spania betalte ifjor selskapsskatt på bare 11,6 prosent av sine inntekter, ifølge tall fra ligningsmyndighetene. Likevel var tallet en forbedring fra 2010, da staten kun fikk inn historisk lave 9,4 prosent. Grunnen til at spanske selskaper betaler mindre enn i andre europeiske land ligger i en mengde fradrag, bonuser og finansielle justeringer anvendt av skattekontoret. Siden starten av den økonomiske krisen i 2008, har bedriftens skatteinnbetalinger i Spania falt med totalt 64 prosent.
Bedre enn fryktet
Tilstanden i Spanias banker er ikke fullt så ille som mange fryktet i juni da finansministrene i eurosonen lovet Spania inntil 100 milliarder euro i lån for å styrke landets banker. I månedsskiftet blir resultatene av en uavhengig stresstest av spanske banker offentliggjort. Men allerede flere dager før kom det spekulasjoner om hva resultatet blir. Ifølge BBC har delresultater av den store stresstesten allerede blitt sendt ut til de enkelte bankene. Basert på dette har styrelederen i storbanken BBVA, Francisco Gonzalez, kommet med sitt anslag. – Vi får et tall på rundt 70,75 eller 80 milliarder euro, sier han.Ifølge BBC inkluderer tallet rundt 20 milliarder euro som allerede er tilført bankene fra den spanske statskassen.Det gjør at den spanske staten ikke behøver å bruke mer enn 50-60 milliarder euro av lånerammen de ble innvilget av sine europeiske naboland i juni.
Rentene opp – børsen ned
De voldsomme urolighetene i Madrid 25. september øker frykten i markedene for mer sosial uro i Spania. Det var en av årsakene da spanske obligasjonsrentet igjen hoppet i været dagen etter og er nå over 6 prosent, noe som var opp 0,27 prosentpoeng fra dagen før. Hovedindeksen IBEX ramlet 2,5 prosent bare i åpningstimene. Samtidig som uroen bredde seg over Spania falt renten på tysk 10-årig statsgjeld med 3,25 prosent til et rentenivå på 1,519 prosent. Mye av usikkerheten rundt Spanias fremtid er knyttet til om landet vil søke om støtte fra EUs redningsfond. I begynnelsen av september lanserte Den europeiske sentralbanken sin nye redningsplan for euroen, der ESB skal gå inn å kjøpe statsobligasjoner for å stabilisere rentenivåene i eurosonen. Men for at sentralbanken skal kunne hjelpe, må landet søke om hjelp fra EUs redningsfond. Mens regjeringen nøler, stiger usikkerheten. Et av stridspunktene er de spanske pensjonsordningene. I Spania er pensjonsalderen 65 år, med mulighet for å gå av ved 60 år.
Underskuddet øker
Underskuddet i det spanske statsregnskapet økte i august til 4,77 prosent av BNP (Brutto nasjonal produkt), og har dermed passert den grensen som var satt for budsjettåret 2012.. Underskuddet de første 8 månedene var 50.132 milliarder euro. Budsjettminister Marta Fernández Currás sa i en kommentar at landet er på sporet til å kunne klare budsjettmålet.
Den spanske økonomien skylder franske og tyske banker nesten 200 milliarder euro. Dersom man tar med den italienske gjelden har bankene i de to land 557 milliarder euro til gode. Ser man på disse tallene, forstår man at kollaps i et eller begge av disse landene vil få bankvesenet i hele Europa til å vakle.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Aktuelt Spania i 2012.