Med sykkel på en VIA VERDE
Noen få kilometer inn i landet fra Alicante ligger Agost, utgangspunktet for ruten ”La vía Verde del Maigmó”. Agost er en typisk spansk landsby, som stort sett lever av keramikkfabrikker i alle fasonger. Det er ikke keramikk som er vårt formål, men den vakre naturen, sett fra sykkelsetet.
TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG-NIELSEN
Agost har en ”Barro Blanco”, en hvit leire som er viden kjent og som i sin tid la grunnlaget for den nedlagte jernbanen vi skal følge. På vei inn til byen har vi passert keramiske ovner, takpanner, krukker og kunst som sammen med en lett støvtåke og store hauger med sand som tydelig vitner om næringsgrunnlaget i distriktet. Vi kjører gjennom byen og finner et skilt mot jernbanen og litt etter et med ”Vias Verdes” sydøst for bykjernen.
Selvfølgelig krever en slik sykkeltur motivasjon og planlegging, som for eksempel å komme seg litt tidlig opp og av gårde. For oss var det typisk nok allerede blitt langt på dag når syklene ble losset av i Agost litt nord for Alicante. Vi var forberedt på at turen går oppover, mye oppover. Derfor er vi utrustet med rikelige mengder vann, kjølebag og niste. Høydeforskjellen er på 440 m, med mål på 660meter over havet. Turen er på 22 km hver vei og er for det meste anlagt på grusvei.
Vi legger ut på god grusvei, og det første som slår oss er at dette faktisk er en grei fremkomstmåte på denne via verde. Og oppoverbakkene var ikke like stride som vi hadde forberedt oss på. Trekkraften til de gamle damplokomotivene sammen med glatte skinner gjorde det nødvendig med slake stigninger, så hele bestigningen på sykkel ble bare behagelig.
Viadukter og broer
Viadukter og broer har alltid fasinert meg og mange med meg. Velger du å bruke av fritiden på Vias Verdes i Spania, står det masse gammel ingeniørkunst igjen, klar til å beundres og benyttes. Spesielt er det Viaduktene som forteller sin historie om slit, svette og sikkert tårer. Majestetiske står de i landskapet, bygget av naturlige materialer for å bære mange, mange tonn sikkert over daler og juv! Også tunneler, skjæringer og gamle bygninger m.m. er å finne langs de mange rutene over hele Spania. Her er det mange inntrykk som kan skape ettertanke hos den forbipasserende.
Sjokket
Vi trodde at vi hadde planlagt alt grundig helt til vi ankom den første tunnelen. Vi hadde ikke lykter på syklene. 4 av de 7 tunnelene var ok, vi så lyset i enden kan man si. 2 gikk så vidt, men den siste var litt for spennende. Hele 381m i bekende mørke. Vi gikk inn og holdt sykkelen i høyre hånda, mens den venstre fulgte veggen gjennom hele tunnelen. Det var et sjokk for øynene, men en munter opplevelse for oss som for anledningen var uten barna. Hadde de vært med, hadde det ikke gått så godt.
Vel igjennom sykler vi til enden av ruta der vi snur og stanser ved en rasteplass et par km fra toppen. Her nytes medbrakt niste og et lite glass vin (Vi skal jo hjem gjennom tunnelene…), og så er det tid for en siesta under duftende ”pinos” (furutrær).
Veien nedover går veldig fint. Syklene ledes gjennom tunnelene, over de fantastiske viaduktene og gjennom vinmarkene og olivenlundene. Harer skvetter hit og dit når syklene tordner mot grusen, og noen steder må de løpe riktig langt før de finner et hull å gjemme seg i, i de bratte skjæringene. Opplevelsen er fantastisk og Vias Verdes er en ekte gavepakke til naturelskere på to hjul.
Nede ved bilen lastes syklene opp, vannet som etter hvert holder en god lunk helles ned som om det var friskt kildevann. Nesten 45km er tilbakelagt og alt føles bare godt. Det er underlig at man etter hver tur, enten til fots eller på sykkel, føler seg så frisk at dette vil jeg gjøre hver dag, eller i hvert fall hver helg! Men nei, tiden flyr og vi glemmer hvor friske vi følte oss, hvor godt det var og hvordan kroppen nøt hver runde sykkelhjulet løp langs den varme grusveien. Så kanskje denne historien kan være med på å vekke turentusiasten igjen?
GODE TURBØKER
Du får kjøpt 2 bøker som beskriver turene: ”Guía de Vias Verdes Volumen 1» og «Guia de Vias Verdes Volumen 2».
Noe informasjon finner du også på www.viasverdes.com eller de mange andre som forteller om turene på private hjemmesider.