Mallorcas grotter et underjordisk eventyr

På femtehundretallet uttalte San Vicente Ferrer at Mallorca var hul innvendig, og minnet mest om en leirkrukke satt på hodet. Over 200 grotter finnes det på denne baleariske øyen, fem av dem er åpne for publikum.

Tekst: Bente Puig

Den aller største grotten på Mallorca er Cova de la Gleda i Manacor. Med sine nesten 11 000 kvadratmeter er denne den hittil største grotten på det europeiske kontinent. Den aller mest kjente derimot er Coves del Drach i Portocristo. Denne grotten har noen av verdens største underjordiske innsjøer. Det eldste dokumentet som omtaler grotten, er datert 1338 i et brev fra Rover de Rovenach, øyens guvernør, til ordføreren i Manacor. I 1878 fikk grotten verdens øyne på seg da to reisende og en guide gikk seg bort i grotten, og var innestengt i 30 timer. Noen år etterpå, i 1896, ga erkehertug Luís Salvador den franske speleologen (grotteforsker) Martel i oppgave å utforske grotten.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Han oppdaget den store innsjøen, som i dag bærer hans navn. Det var katalaneren Carles Buigas, også kalt “lysmagikeren”, som står for belysningen vi finner langs den 1200 m lange gangveien i grotten, som fører gjennom stalagtitter og stalagmitter. Her finnes kreasjoner og figurer som man ikke ser maken til på jordens overflate. Navnene på de forskjellige formasjonene gir et hint om sine assosiasjoner:

La Virgen de la Cueva, San Antonio de Padua, la Venus del Nilo, La Pagoda India og Valle de Monserrat. Her finnes vakre innsjøer ved navn Baño de Diana og Lago Martel. Med en lengde på 117 meter, bredde på 30 og en dybde på 14 meter, er Martel en av verdens største underjordiske innsjøer. Her arrangeres konserter med klassisk musikk hvor musikerne opptrer fra tre forskjellige båter på innsjøen, og publikum på benkerader ala et romersk amfi .

I samme område finner vi Coves dels Hams. Hams betyr fiskekroker på katalansk, og det er ikke tilfeldig at grottene fikk dette navnet. Grunnet vannstrømninger og iherdig arbeide fra edderkopper, har denne grotten formasjoner som minner om fiskekroker. Det var den mallorkinske speleologen Pedro Caldentey som oppdaget grotten 2. mars 1905. En av avdelingene i grotten har fått navnet “2 de marzo”. Vi finner også her “El cementerio de las hadas” (tannfeenes gravlund) med stalagtitter som ligner cypresser i rosa og hvitt. Det dypeste punktet i grotten er på 30 meter. Her finner vi “Mar de Venezia”. En ti minutters konsert blir holdt fra en båt på innsjøen, mens prosjektoren viser Venezia´s gondoler og byliv på grotteveggen.

Coves de Campanet er enda en grotte man kan besøke. Denne er kjent for sine hvite, smale stalagtitter og stalagmitter. I denne grotten finner vi paleontologiske funn av Myotragis balearicus, et dyr som ble utdødd for 5000 år siden. Genanalyser viser at dagens sauer stammer fra dette dyret.

Coves de Génova i hovedstaden Palma skiller seg ut fra de andre grottene med sine koralliske formasjoner som har blitt slik på grunn av en sammenslutning av magnesium for fire millioner år siden. Grotten ble oppdaget i 1906 da byggearbeidere skulle legge ned en stor cisterne i bakken på denne eiendommen som da lå oppå grotten.

Coves d’Artà er en av Europas høyeste grotter. Den aller største søylen er hele 22 meter høy og kalles “Reina de las columnas” (søylenes dronning). Et av hulrommene kalles “El Infierno” (helvetet). Her arrangeres et lys- og lydshow. “La sala de banderas” (flaggsalen) er et annet hulrom med tre store søyler som hver og en avgir sin egen tone når man banker på dem. Her finner man også karbonsteiner som ligner de vakreste diamanter.