Luis Siret – en belgisk arkeolog i Spania
Allerede for ca en million år siden kom de første menneskelige vesener over Gibraltar til Spania. Viktige, og like gamle, funn er gjort både i Atapuerca, nær Burgos, og i Viktoria grotten, nær Cartagena, likevel hører vi mer om fønikerne som først kom hit knappe 1000 år f.Kr.. Men hva skjedde mellom de første som kom og de som kom så mye, mye senere? Vet man noe, eller har man funnet noe, om livet i deler av denne lange perioden? Opplysningene er få, så vi kan gjerne spørre.
Tekst: Solfried Gjelsten
Selvfølgelig var det ikke bare de kjente folkeslagene, som satte spor etter seg. Slike som fønikerne, kelterne, kartagerne, romerne, goterne, og araberne, med sine rester over hele Den Iberiske Halvøya. De nysgjerrige, og utrettelige, arkeologene har så visst funnet atskillig rester etter tidlige bosettinger, som forteller både om livet, religionen og samfunnsordningen som gjaldt for de tidlige bosettingene. Nå tenker jeg ikke minst på livet i Bronsealderen, altså i tiden mellom 3500 og vel 2000 år f.Kr. I de store verkene om Spanias Historie finner vi riktig nok ganske meget om hva som skjedde i alle disse årene, men ellers virker det nesten som om dette har minimal interesse. Dette til tross for alt som faktisk er funnet både i områdene rundt Murcia, Cartagena, Almeria, Granada og flere andre steder. Tilfeldigvis kom jeg en dag over en artikkel om en Belgisk arkeolog som hadde lagt sin elsk på utgravinger i disse områdene generelt, og nær Almeria i særdeleshet. Han het Luis Siret og ble født i Belgia år 1860. (Altså samme året som de ikke ukjente komponistene Isaac Albeniz og Gustav Mahler). Far til brødrene Luis og den litt eldre Henri, var den vitenskapelige og kulturelle Adolpho Siret. Farens interesser, ikke minst for alt som hadde med arkeologi og Historie å gjøre, smittet over på sønnene som fikk en grundig og vidtomfattende utdannelse. Nå skulle man jo tro at de ville velge et studium som gikk nettopp på Historie, men det gjorde de ikke. Begge to valgte å utdanne seg til ingeniører, og tok noen glimrende eksamener. Luis gikk til og med ut som beste elev i sitt kull året 1881.
Tydelig nok hadde interessen for arkeologien ligget i bakhodet under hele studiet, for så snart eksamens tiden var over, dro Luis til Spania for å starte som arkeolog. Området han hadde sett seg ut var nettopp de nevnte områdene i Sørøst-Spania. Siden han visste at den litt eldre broren Henri var like opptatt av arkeologi som ham selv, varte det ikke lenge før han sendte bud på broren og ba ham komme for å hjelpe til med utgravingene i Sierra Almegrera. Det ble et samarbeid som varte i ni hele år. Allerede i 1883 startet de dessuten sitt eget minerings kompani i Murcia området, og oppnådde samtidig tillatelse til gravinger både i Murcia, Almeria, og Granada områdene. Nå er vi jo vant til at arkeologene gjerne arbeider år etter år på de samme feltene, der de stadig gjør nye funn. Et godt eksempel nettopp på dette har vi i utgravingene oppe i Atapuerca, (Ikke langt fra Burgos) der de har holdt på i årevis uten å se noen ende på mulige, og stadig eldre funn. La gå med at disse to brødrene ikke hadde den samme tålmodigheten, men likte å lete på stadig nye områder. Likevel gjorde de alt i alt flere funn enn om de hadde konsentrert seg om bare ett felt. Selv om det kanskje høres slik ut, var de ikke overfladiske heller, men gjorde sitt beste for å arbeide mest mulig seriøst. Nye funn ble katalogisert, og nye utgravingsfelt kunne etter hvert plasseres på kartet. Både Luis og Henri arbeidet på gammel vis med pensel og hakke, og de fant gjenstander og hele bosettinger som hadde ligget bortgjemt i århundrer, fullstendig ukjent inntil brødrene fant dem.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Jo lenger de holdt på, og jo flere interessante funn de gjorde, jo mer oppglødd og ivrige ble de. Etter hvert ble de også mer og mer opptatt av en mest mulig metodisk og vitenskapelig registrering av alt de fant. Resultatet var at de fant rester av bosettinger som så langt hadde vært totalt ukjente. Vel, noen spredte rester av slik bosetting i bronsealderen hadde man funnet flere tiår tidligere i Bastida (Murcia), rester man i dag kjenner som argarica-kulturen. Denne kulturen hadde spredd seg til områdene rundt både Granada, Almeria, Murcia og Alicante på slutten av år 3000 f.Kr. og eksisterte i vel tusen år. Dette var oppdagelser som faktisk hadde resultert i en omskriving av Historien.
Men tilbake til brødrene Siret. I 1887 publiserte de sitt første store verk:
“Starten på jernalderen i SØR- Spania”, bygget på funn de hadde gjort. Omtrent på denne tiden måtte Henri reise tilbake til Belgia for å ivareta ingeniørfirmaet de også hadde grunnlagt. (Tro hvor de fikk tid og energi fra til alt de drev med?) Helt alene ble ikke Luis likevel. Sammen med sin ualminnelig dyktige arbeidsformann og sønnene hans, avdekket de i 1890 den interessante gravplassen Villaricos nær Almeria. Her fant de ikke mindre enn 2000 graver, som omfattet alle de folkeslag som i tur og orden hadde bodd i området. Her var rester etter både fønikere, punere, grekere og romere, folk som hadde tilpasset seg hverandres kultur og overlappet hverandre uten de stridigheter man vanligvis finner når forskjellige kulturer møtes. Først knappe 100 år senere, i 1983, ble dette området erklært for “Et område av stor kulturell betydning”. Dessverre har stedet med visse mellomrom vært utsatt for hærverk av uvettige folk uten sans for den kulturelle verdien av området. Etter et av disse tidlige angrepene ble Luis lei og tok med seg folkene sine til et annet område av arkeologisk interesse.
Det var nå, i 1891, at de kom over den spesielle prehistoriske boplassen Millares, bare 17 Km nord for Almeria i Santa Fe de Mondujar. De fant et befestet område som kunne dateres tilbake til overgangen mellom bronse og jern-alder, nærmere bestemt fra årene mellom 3000 år f.Kr. til ca 2250 år f.Kr.. I tillegg til boliger og festningsverker fant de også megalittiske gravplasser som til forveksling lignet på de som var funnet fra den Minoiske kulturen i Midt-Østen. Det forunderlige var bare at disse gravene her i Spania var datert en god del eldre enn restene fra den Minoiske kulturen. Et faktum som i mange år resulterte i det rene hodebry for arkeologene, det stemte jo ikke med teorien om kulturspredningen fra øst mot vest i Middelhavet.
Mer om dette i neste artikkel