Leon Dormido
Hjemmefra ser vi bort på denne karakteristiske toppen tett ved Puig Campana. Mont Ponoig er dens virkelig navn og strekker seg til 1.181 moh. Første november var det skolefri og flott vær, og jeg fikk følge av min datter og naboens hund på tur for å komme til topps på løvens hode.
TEKST:BRITA GABRIELSEN
Veibeskrivelse til toppen av Mont Ponoig
Vi fulgte anbefalingen i Sverre Ordning Fjells turbok. Greit å finne turstart – kjør til La Nucia, sving av mot Guadalest/Alcoi(CV-70) og ta til venstre i 5. rundkjøring. En smal vei merket ”Camino” – følge denne først mot venstre og så til høyere litt oppover. Vi parkerte på grusveien før stigningene begynte, men det er mulig å kjøre ca 1,5 km lenger. Sparer seg en del bakker på betongvei. Men fint å gå – vi traff jegere med store hundeflokker, og lenger opp var det mange klatrere i aksjon.
Herfra går veien over til grusvei gjennom frodige olivenhager. Etter å ha passert et hus går løype over på sti inn til venstre. Fin sti innover og oppover dalen, men vær litt obs når du kommer til et skilt mot Mont Ponoig og Finestrat. Her går stien opp til venstre, litt utydelig å se over en del berg.
Vi fortsetter nå opp fra dalen og opp mot eggen Mont Ponoig er en del av. Og en drøy km fra toppen kommer vi helt frem på kanten, vid utsikt på Alfaz Del Pi, Altea og Benidorm. Innover i landet ser vi Aitana i et vilt og vakkert fjellområde.
Vi fortsetter videre oppover, prøvde å følge eggen østover mot toppen, men dette ble fort for vanskelig og bratt. Her er det best å følge stien som går litt nede til venstre i lia. Etter den siste kneika er vi oppe. Utsikten er fantastisk, nista smaker godt og er velfortjent. Det er ca 7 km opp og vi har gått 800 høydemeter opp.
Det er jevnt og trutt oppover uten at bakkene blir altfor bratte.
Alternative ruter
Det er flere veier opp hit. I dalen til høyre under oss ser vi nå en grusvei som kommer opp fra Alberca/ Montebello-område. Det er også fint å starte fra Finestrat og ta turen rundt på nordsiden av Puig Campane. Begge disse veiene møtes på Collao del Pouet og herfra er det merket videre mot toppen.
Det føles virkelig godt å kunne gå på lang fjelltur i shorts og topp i november og det kan virkelig anbefales. Og vel tilbake ved bilen konstaterte den ikke særlige ivrige turgåer på 17 at det egentlig ikke hadde vært så verst!