Le deg frisk med latteryoga

Det finnes mange terapiformer. Å bruke dyr og musikk er velkjent, og veldokumentert. Latteryoga gjorde sin entré i medisinens verden for fullt på 90-tallet, og resultatene skal være enestående.

Tekst: Bente Puig

Å bruke dyr i terapi startet i England i 1972. Flere pasientgrupper hadde god effekt av terapiformen. I kontakt med dyr minsker blant annet stressfaktoren i mennesket og øker selvfølelsen. Man fant raskt ut at barn med epilepsi hadde god nytte av denne terapiformen. Delfi nene sies å ha egenskaper som oppfatter vår mentale og fysiske tilstand, og lager lyder som har innfl ytelse på vårt sentralnervesystem og setter det i balanse. Pasienten føler et velvære i samvær med delfi ner. Autistiske barn har særdeles god nytte av delfi nterapi. De blir mer oppmerksomme og synkroniseringen mellom begge hjernehalvdelene fungerer bedre.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Hester er kjent som noble og intelligente dyr. I det 20. århundre har hesten blitt brukt mye i motorisk rekonvalesens, autisme og hos mennesker med Downs syndrom. Denne terapiformen blir brukt for å bedre holdningen og øke koordinasjonen. Man ser også en positiv følelsesmessig utvikling hos pasienten.

Enkelte hunderaser føler veldig mye affekt overfor mennesker. Vi kjenner godt til labradorer som førerhunder. Forskere har også funnet ut at å klappe hunder virker blodtrykkssenkende og stabiliserer pust- og hjerterytme. Noen diabetespasienter hevder at de ikke trenger å gå så mye til legen etter at de anskaffet seg hund.

Katten har evnen til å sove og holde vakt samtidig, og eieren føler dermed trygghet. De som føler seg ensomme og sliter med psyken har vist å ha god effekt av å ha katt i hjemmet. Det kan se ut som tilstedeværelsen av en katt minsker stressnivået hos eieren. Det har også vist seg at eldre kommer fortere til hektene igjen ved sykdom når de har katt i hjemmet.

Når det gjelder de mer kreative terapiformene, blir musikk ofte brukt i terapi. Musikken er en uttrykks- og kommunikasjonsform som relateres til avslapning, innlæring og bevegelse. Lyder, rytmer og intensitet har en positiv innvirkning på følelser, fysisk og mental helse, sosial intelligens og kognitiv helse. Musikk i terapi virker helende og forebyggende i tillegg til en kurerende distraksjon, som ofte kan være nødvendig i en helingsprossess. I 1450 lanserte Bartolomé Ramos en rapport i Spania som het “Música práctica” som omhandlet musikkens positive virkning som terapiform. Engelskmannen Richard Brown skrev i XVII boken “Musical Medicine” der han skrev om musikkens helbredende effekt på lungesykdommer.

Han hevder i denne boken at å synge kan helbrede lungebetennelse, og at astmatikere vil kunne lindre og redusere astmaanfallene ved å synge. En av de første til å ta i bruk musikkterapi i vår tid var E. Thayer Gaston ved universitetet i Kansas. I 1950 begynte han å behandle krigsskadde fra andre verdenskrig med musikk. I 1974 ble Verdenkongressen for musikkterapi dannet.

En musikkterapeut bruker musikkinstrumenter, musikkopptak og andre lyder. Pasientens forskjellige uttrykk og følelser registreres for hver variasjon av musikk og lyder. Det er i dag ingen tvil om at musik og lyder har en innfl ytelse på vår mentale og fysiske helse. Rolige rytmer gir oss ro og gjør oss blidere og mer tilbøyelige for å uttrykke følelser. Glade rytmer gjør oss mere utadvendte. Ballader, for eksempel, fører oss mer over i melankolsk tilstand. De forskjellige musikkformene har altså sine effekter og virkeområder.

På nittitallet hørte vi om de første latterkursene. Interessen blant folk var blandet, og uansett oppfatning ble nok dette bokstavelig talt et latterlig innslag i nyhetsbildet. Det var den indiske legen Dr. Madan Kataria som i 1995 oppfant denne metoden for å få folk til å le uten bruk av vitser, men med latterøvelser. Han utviklet også latteryoga da han så god effekt av å kombinere pusteøvelser med latter. Latterterapi foregår ved at man ler sammen i gruppe ved hjelp av forskjellige latterøvelser. Løvelatter, hilselatter og danselatter er bare noen av øvelsene.

Ved hilselatter skal deltakerne hilse på hverandre, og se på hverandre, mens de ler. Som kjent er latter veldig smittende, så i løpet av sekunder er rommet fylt med latter og glede. I starten er latteren stimulert, men i løpet av kort tid smittes man av hverandres latter. Latterterapeuter mener dette er en unik og effektiv måte å bruke latter på. I dag fi nnes 6000 ofi sielle latterklubber i 60 land i hele verden. Danskene er store på alternative behandlingsformer, deriblant latter. Man har til og med et eget latterinstitutt i Danmark der det praktiseres forskjellige former for latterterapi og latteryoga. Sistnevnte terapiform kombinerer latter og pranayama (yoga-pusteøvelser). Alle kan le uten påvirkning av vitser eller komedie. Konseptet er basert på det vitenskapelige faktum at kroppen ikke klarer å skille mellom ekte og uekte latter. Man får akkurat samme fysiologiske og psykologiske virkning om latteren er ekte eller ikke.

Le mer og få et bedre liv! Kilde: www.laughteryoga.org