Kunstner Hans Petter Fjugstad er kommet til Spania for å bli

Costa Blanca er full av kunstnere, folk som maler, går på kurs og som på den måten får uttrykt seg og sine innerste dyp i form av farger og former på en duk spent opp mellom plankebiter. Det er allikevel ikke hver dag det flytter inn en ekte kunstner til kysten. Hans Petter Fjugstad har forlatt film- og reklameverdenen og har de siste tyve årene livnært seg som kunstner, de siste seks årene med eget atelier i Vika i Oslo. Nå er det Spanias varme vintre som har lokket ham bort fra snøslaps og holke i Oslos gater.

TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG NIELSEN

Oslogutten Hans Petter Fjugstad er ikke som alle andre, en kunstnersjel kaller han det selv. Når man tar en kikk inn i
hans liv så er det ikke få ting denne sjelen, som visstnok er mer flyktig enn normalen, har ledet mannen til. Han er født i 1961 og vokste opp i Bærum før han som voksen vendte tilbake til storbyen. CV´n forteller om en imponerende filmskapning, hele 250 filmer innen reklame, dokumentar og TV produksjoner ble det, men kunstnersjelen ville skape fritt. Som maler har han oppnådd mer enn de fleste.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

I finger i London, Det norske konsulatet i New York og the Norwegian Export Council i samme by har en «Fjugstad på veggen», sågar Gran Hotel i Oslo har i sin tid vaert prydet av hans kunst og det er ikke få kontorer på Aker Brygge og i området rundt galleriet hans i Vika som kan skryte av det samme.

For tiden er Hans Petter på Costa Blanca, målet er å skape, samt holde kurs for maleinteresserte.
– Jeg har registrert at kunstinteressen er enorm her nede og tror jeg kan bidra til mer malerglede, forteller han da Spanias Beste møter kunstneren for en snakk.

Som gutt var han preget av hyperaktivitet og sport ble løsningen. Når jeg studerte hos professor Jan Valentin Sæter, som var professor ved Kunstakademiet, var jeg den eneste kunstneren han hadde opplevd som var sportsfanatiker. Hans Petter ler og bærer preg av trening fortsatt i sitt femtiende år. På det verste drev jeg med fotball, håndball, bandy, ishockey og skihopping samtidig. Sporten ledet også gutten til Bournmouth og et halvproft liv som fotballspiller i en alder av femten år, senere ble det alpin og det er som skilærer han utpreget seg mest før han fant roen i filmskaping som yrke i en verden som er preget av konkurranse og press.

For tyve år siden begynte «maleren» å overta stadig mer av hans indre, male og skulpturere skape noe med hendene, la kunstnersjelen få virke uavhengig av markedskreftene. Til slutt flyttet han fra sin fine leilighet på Frogner og henga seg til kunsten.

Jeg er vokst opp i en kunstnerfamilie og opplevde alltid å bli frarådet å bli kunstner. Foreldrene mine ga selv opp kunsten fordi de ikke kunne forsørge barna. Hans Petter ser tilbake på livet og opplever at det samme kunne hendt ham selv. Jeg hadde nok bare vært hobbykunstner selv hvis jeg hadde giftet meg og fått barn, det er nesten umulig å starte en karriere fra bar bakke.



I flere år har professor Jan Valentin Sæter og Hans Petter jobbet sammen i Frankrike. Professoren så talentet og valgte å bruke mye tid sammen med han for å bidra til innsikt og kvalitet. Også i det voksne livet har kunsten kostet mer enn mange kan tro. Selv om han har opplevd å selge kunst for sekssifrede beløp flere ganger, blir det ofte lange perioder hvor man må bo i atelieret. Kunstnersjelen setter pris på bølgene og Hans Petter lar seg ikke bekymre. Det er alltids noen som vil ha en Fjugstad på veggen, ler han og forteller at det ikke er penger som er motivasjonen. Det er bare noe du må gjøre, du kan ikke la det være og jeg har vært heldig som har klart å overleve på kunsten i så mange år og fortsatt lever som jeg ønsker.

Nå er det Costa Blanca som gjelder. Galleriet og atelieret i Vika står tomt i nedsørpede vintergrå gater i Oslo mens kunstnersjelen har fløyet til solen for å kjenne varme fra sol og hjertevarme mennesker som er trekkfugler som han selv. Det var ikke Costa Blanca som tok meg til Spania, sier Hans Petter. En venn av meg holder på å bygge et flott sted i Xativa en «kunstnerfinca» for musikk, maling og skulpturering samt skrivende kunst. Der skal det bli mange kurs i årene som kommer, forteller han. I Xativa blir det et stort musikkstudio, atelier og undervisningsrom og håpet er at man skal kunne bringe anerkjente forfattere, kunstnere og musikere dit, både for å skape og for å lære bort sine ferdigheter. I mellomtiden blir det vekselbruk mellom Xativa og Albir for kunstneren.

Jeg skal holde malerkurs i Frivilligsentralen om kort tid, samt at jeg i samarbeid med Smil skal ta kunstelever ned fra Norge på kurs. Hans Petter er en god pedagog og understreker viktigheten av å ta seg tid til å se den enkelte. Derfor blir det ikke plass til mange på hvert kurs.

Min erfaring er at malekurs er den reneste terapi og jeg har fått høre mange skjebner når kunsten åpner opp for følelsene. Hans Petter Fjugstad skal også stille ut bilder på El Cisne i Benidorm og etterhvert på Casa Cultura i Alfaz del Pi. Noen få bilder blir også hengende på veggene i frivilligsentralen for å vise frem litt av mangfoldet. Han behersker det meste, klassisk figurativ surralisme kalles det for når man skaper et mangfold.

Jeg er kommet til Spania med et ønske om å bli, jeg liker meg her og trives like godt blant spanjoler på små barer i Xativa, som blant nordmenn som koser seg i vintersol i Albir, akkurat nå har kunstnersjelen funnet litt ro, smiler han.

Leave a Reply

Your email address will not be published.