Jordskjelv og naturkatastrofer

Haiti, Japan og ikke minst Kina er noen av landene som virkelig har fått merke hvilken kraft et jordskjelv kan ha og ødeleggelser det kan forårsake. I Spania kommer de store skjelvene hvert sekstiende år. Det siste var i Granada i 1884. Hva er egentlig et jordskjelv, og hvordan oppstår det?

TEKST KRISTIN TENNEBØ

Med jordskjelv menes i utgangspunktet et plutselig brudd i jordskorpen av naturlig opprinnelse som er av en slik karakter at det sendes ut bølger i form av rystelser. Størrelsen på rystelsene varierer fra umerkelige til svært kraftige, og de vil også avta med avstand fra jordskjelvets sentrum.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Jordskjelv har en enorm variasjon i størrelse og styrke. Fra de minste som ikke er mer enn små “knepp” til at jordskorpen plutselig flytter seg titalls meter langs en flere hundre kilometer lang forkastning. I de fleste tilfeller fremkommer et jordskjelv ved at to sider av en sprekk i jorden plutselig glipper i forhold til hverandre. Dette skjer fordi jordskorpen er i stadig bevegelse, slik at det langsomt bygges opp kraftige spenninger inne i skorpen. Prinsippet kalles elastisk retur, og ble underbygget etter målinger av forskyvninger langs jordoverflaten i California tidlig på 1900-tallet.

Jordskjelv kan opptre ved alle dyp i jordskorpen, fra ca. 10 kilometer under dyphavene til opp mot 70 kilometer under de høyeste fjellkjedene. I forbindelse med destruktive plategrenser der en av platene glir ned i dypet, kan jordskjelv opptre ved enda større dyp. Slike jordskjelv kan opptre helt ned til 700 km. I Norge er de aller fleste jordskjelvene dypere enn 10 km, bortsett fra noen mindre jordskjelv noen steder i Nord-Norge, Rogaland og på Østlandet.

Selve bruddet fra et mindre eller moderat stort jordskjelv vil nesten aldri nå helt opp til jordas overflate. Dette innebærer at det vanligvis kun er de store jordskjelvene som kan knyttes direkte til enkelte forkastninger, da vi stort sett ikke er istand til å kjenne til små forkastninger på over 10 kilometers dyp.
Det er vanlig å dele jordskjelv og bevegelse på en forkastning inn i tre kategorier:

1. I tilfeller der skorpen blir lengre av bevegelsen kalles forkastningen normal. Dette vil skje i områder der jordskorpen er under strekk.
2. Blir skorpen kortere av en bevegelse på en forkastning kalles dette en reversforkastning. Blir jordskorpen trykket sammen i et område vil dette typisk gi opphav til reversforkastninger.
3. Den siste typen kalles sidelengsforkastning. Som navnet tilsier foregår bevegelsen i dette tilfellet bortover. Sidelengsforkastninger kan videre inndeles i venstrelengs og høyrelengs, etter hvilken vei den motsatte blokken ser ut til å flytte seg .

I virkeligheten er nesten aldri bevegelsen på en forkastning helt som beskrevet over. På en revers forkastning kan man f.eks. ha noe bevegelse også i sideretningen. Instrumentene som brukes idag til å registrere de ørsmå rystelsene fra passerende seismiske bølger er en kombinasjon av finmekanikk og avansert elektronikk. Et seismisk måleinstrument kalles et seismometer, og en målestasjon (seismometer og system for utskrift eller lagring) kalles en seismograf. Alle seismometere er basert på et lodd montert i et fjaerende oppheng eller på en pendel. I prinsippet vil loddet henge i ro mens bakken (og opphenget) beveger seg idet en bølge passerer.

Seismometer av typen GS-13
Jordskjelv har vært årsak til noen av de verste naturkatastrofene med tanke på tap av menneskeliv og skader på infrastruktur. Vi kjenner til 14 jordskjelv de siste 2000 år med over hundre tusen omkomne, og over 30 jordskjelv de siste 100 år har hatt over ti tusen drepte. Det jordskjelvet som antas å være det mest destruktive (med tanke på menneskeliv) skjedde i Kina i år 1556 der man tror at over 800 000 menneskeliv gikk tapt. Jordskjelvet skjedde om natten, de fleste omkom idet husene raste ned over de sovende beboerne. Mange tusen omkom også idet jordhulene de bodde i raste sammen. Det verste jordskjelvet i moderne tid skjedde også i Kina, i Tangshan- provinsen i 1976. Antall omkomne er antatt å være opptil 650 000, med ytterligere over 800 000 skadede.