Hvorfor spansk – spanske områder utenfor fastlandet

Her skal vi gjøre oss litt mer kjent med spanske områder utenfor fastlandet. Først enklavene og øyene kloss inntil nabolandet Marokko.

Tekst: Tom Bjørnø

Melilla og Ceuta er byene som ligger på det marokkanske fastlandet, og som er en stor irritasjonsfaktor for det arabiske kongedømmet. Vi kan sammenlikne britenes suverenitet over Gibraltar med Spanias ”plazas de soberani”. Når Spania forlanger å få tilbake Gibraltar, møter de på mange måter seg selv i døren, når de avviser alle marokkanske krav. Selv hevder enkelte spanjoler at landet har bedre kort på hånden enn britene, av historiske årsaker. Men skulle verdens land trekke nye grenser etter historiske fakta, ville det nok bli spetakkel overalt.

Områdene Spania har igjen langs den marokkanske kysten, var et resultat av erobringer landet gjorde da de kastet araberne ut fra fastlandet. Fra 1497 har ikke Marokko hatt kontroll over noen av disse områdene. Ceuta mistet de til portugiserne allerede i 1415, men Portugal ble selv okkupert av Spania i 1580, før de igjen ble uavhengige 60 år senere. Spania mente det var nødvendig å beskytte seg mot aggresjon sørfra i framtiden.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

I utgangspunktet var det langt flere steder, men det man har igjen i dag på det marokkanske fastlandet, er nettopp Melilla rett sør for Almeriakysten, og Ceuta lenger vest, som ligger på den andre siden av Gibraltarstredet. Det er jo nærmest komisk at spanjolene må på sørsiden av stredet for å finne spansk land. De fleste har hørt om disse enklavene i forbindelse med afrikanske immigranters forsøk på å nå Europa.

Men Spania har også flere mikroskopiske øyer i området. Selv om de er små, ligger de strategisk viktig til som utposter for spansk suverenitet. Tre av øyene kalles Islas Chafarinas, og består av Isla del Congreso, Isla Isabel II og Isla del Rey. De ligger lengst øst av de spanske områdene. I tillegg kommer øyene Isla Perejil rett vest for Ceuta,, Peñón de Alhucemas, Peñón de Vélez de la Gomera, “Isla de Mar” og “Isla de Tierra.

Marokko og Spania blir neppe bestevenner før problemene omkring disse områdenes framtid er løst. Det spanske kongeparets besøk i Ceuta og Melilla i november 2007, ble av Marokko sett på som en ren provokasjon. Det var da 80 år siden et spansk statsoverhode hadde besøkt enklavene. Besøket vakte imidlertid stor entusiasme i lokalbefolkningen. På samme måte som befolkningen i Gibraltar vil fortsette under beskyttelse fra London, ønsker befolkningen i ”plazas de soberani” å ligge under Madrid.

Området har da også en lengre historie som spansk land, enn for eksempel Navarraregionen nord på fastlandet. Melilla og Ceuta har som nevnt vært et yndet springhode for illegale immigranter. Spania bygget to parallellegjerder på tre meters høyde, med piggtråd på toppen, for å stoppe ulovlig innvandring og smugling.

I 2005 ble Melilla utsatt for et stormangrep fra immigrantene, der 700 av dem klarte å trenge gjennom. Seks mennesker døde, og episoden tvang Zapateroregjeringen til å bygge et tredje gjerde for å øke sikkerheten ytterligere, samtidig som høyden ble økt til seks meter. Marokko har tatt avstand fra gjerdene på bakgrunn av at de ikke anerkjenner spansk suverenitet på den andre siden.

Spanias diktator fra 1939 til 1975, Francisco Franco, brukte Melilla som base for sine opprørere i 1936. Den siste statuen av ham finner man inntil videre der, etter at den siste av ham på det spanske fastlandet ble fjernet 18. desember i 2008 i Santander. I de to byene Ceuta og Melilla bor det i dag nærmere 75.000 mennesker, men daglig kommer det rundt 36.000 marokkanere til, over grensen for å jobbe. Enklavene og øyene ligger under den europeiske pengeunionen og myntenheten er som i resten av Spania, euro. På samme måte som Kanariøyene, nyter disse godt av særlig gunstige skatte- og tollregler.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania utgave 1 i 2009.