Hvorfor er nordmenn så glad i Alfaz del Pi?
En av verdens største kolonier av nordmenn befinner seg i Alfaz del Pi og nabokommunene. Her finner du flere norske bedrifter, institusjoner og forretninger. Hva er det som lokker titusener av nordmenn til akkurat denne delen av Spania?
TEKST: KJARTAN SOLVANG NIELSEN
FOTO: BENTE PUIG OG ALFAZ DEL PI KOMMUNE
Solen har de mange andre steder, flotte strender, hyggelige mennesker og alt som hører sydenlivet til finnes også rundt hele Middelhavet. Til og med god vin, slott og attraksjoner er å finne i hele Spania. Svaret må derfor ligge i noe som er annerledes. At vi har 150 delfiner svømmende utenfor kysten er definitivt annerledes, men de ser vi aldri og er derfor ikke god nok grunn til å bosette seg her. Ei heller partybyen Benidorm med Europas Manhattan kan være årsaken til at lusekoftefolket fra nord slo seg ned her på begynnelsen av 70-tallet.
Naturen er nok svaret
Svaret ligger sannsynligvis i naturen. På et kvarter kan man reise fra stranden og opp i over tusen meters høyde på mange forskjellige fjell. Her har nordmannen funnet sin heim, mellom hav og fjell i en vakker og frodig grønn dal, full av appelsiner og frukt. Her var vi velkommen, og er det fortsatt. Opp gjennom årene har nordmenn satt sitt preg på stedet og politikken, sammen med de 99 andre nasjonene som bor i kommunen. Nå går det utallige flyavganger til hele Norge, hver dag fra tre flyplasser i umiddelbar nærhet, kan man ha det bedre?
Det er fjellene jeg vil fortelle om, de merkede rutene, begrepet ”Senderismo” som er spanjolenes ord for fotturisme. For nordmenn er slettes ikke alene om å nyte fjellheimen like bak kysten. I hele fjellet finnes ”Rutas de senderismo” som starter med ”CV” Comuidad Valencia med påfølgende nummer og karthenvisning. Speidertegnene merker ruta i gule og hvite striper, to parallelle, fortsett rett frem, som et gulhvitt kryss, her skal du ikke gå, med en knekk mot venstre, ta neste sti til venstre også videre. Selv ”mor” kan finne frem i de bratte skråningene og knattete toppene.
Mange fantastiske turmuligheter
Like opp fra Albir, ved sørenden av stranden, går veien opp mot fyret. Herfra går det stier opp mot ”masta” som ligger på toppen av ”Sierra Helada” drøyt 300 meter over havet. Her går ruten til Benidorm, og først når man er på toppen forstår man hvorfor fjellet har fått navnet ”isfjellet” (Sierra Helada). Den på avstand så rolige åsryggen med høyeste topp på 438m rett ned i Middelhavet. 8 km med ”prekestolen-fornemmelse” er ikke noe for folk med høydeskrekk! Vakker rute som tar 3,5-4 timer, med en iskald pils og en dukkert på en av Benidorms flotte strender som lønn for strevet.
Sierra Bernia, fjellkjeden som ender opp i Calpe, danner grensen mellom vårt område, ”Marina Baixa” og naboområdet som ligger nord ”Marina Alta”. Navnene er på Valenciano, områdets eget språk og betyr nedre og øvre Marina. Sierra Bernia i nordenden av dalen er vakker med sine mange topper som går som en kam langs hele fjellet. Høyeste toppen er på 1128moh, mens ruta går fra 300 til 1000 meters høyde.
Vi anbefaler å gå fra ”vår side” av fjellet, selv om rutebeskrivelsene begynner på nordsiden. Kjør opp til høyre like etter Altea la Vella, ved frukt- og grøntutsalget. Følg veien naturlig oppover til toppen, parker etter ”setra”. Herfra går stien rett frem, forbi et vannreservoar og bratt opp mot toppen. Ta ruta mot venstre, gå rundt hele fjellet, følg merking og etter tre timer kravler du gjennom et hull i fjellet og den vakre dalen vår åpenbarer seg. Herfra er det en halvtime til bilen. Slik kan man fortsette, Sierra Aitana 1538 moh, Puig Campana, 1406 moh, ”Den sovende løven”, Guadalestdalen, Castell de Castelles, fjell på fjell innover, oppover, nedover. Fjellene er unike og veldig ofte lett tilgjengelige for folk flest. For de med dårlige knær er det hundrevis av veier, anlagt og vedlikeholdt i frykt for skogbranner, andre steder går stier på bratte egger og i steinete urer.
Mandelplantasjene
I januar blomstrer mandelplantasjene på de mest bortgjemte plasser, midt i fjellet. Maurernes terrasser er beplantet med oliventrær. Om sommeren nyter vi bjørnebær, om høsten konkurrerer rosen ”Erica” med Røsslyngen ”hjemme” om en plass i den norske vandrerens hjerte. Fjellet, ja det må være fjellet som bergtok oss når vi for førti år siden begynte å befolke denne vakre kysten. Nå er kolonien her, utskjelt og elsket, midt i det frodige ”Nedre Marina”. Her er det godt å bli pensjonist, her blir man aldri alene. I dag finner nordmannen ikke lenger bare sin ”heim”, i dag finnes det klubber og aktiviteter, norsk tv, norsk ditt og norsk datt. Brunosten ligger i butikkhyllene, side om side med svensk kaviar og danskepølse.
Her er norske fysioterapeuter, helsekost og leger. Tannleger og frisører og spanskkurs for norske og norskkurs for spanske… Alfaz del Pi er det man trenger for å trives borte fra snø og vinterkulde, skjønt kulde er det her også, bare på en annen måte enn vi er vant til. Her sitter kulda innendørs i januar og februar, da er det godt at det er et hav av ting å gjøre utendørs.