Hvitløken – mat og medisin
Vi kjenner til at hvitløk ble brukt både som næringsmiddel og medisin allerede i oldtidens Egypt, og i skrifter fra omkring 1550 f.Kr. omtales hvitløk som et effektivt middel mot diverse plager som høyt blodtrykk, hodepine, svulst, ormebitt og innvollsorm. Store filosofer som Hippokrates, Aristoteles og Plinius understreket også hvitløkens helsemessige egenskaper. Behandlingsområdet spant seg vidt fra enkel hoste til difteri og dysenteri.
Tekst: Bente Puig
Hvitløkens fantastiske antibakterielle egenskaper ble vitenskapelig påvist av den franske bakteriologen Louis Pasteur i 1858, kanskje mest kjent som pasteuriseringens far. Man kjenner også til at hvitløk ble brukt til behandling av amøbedysenteri i Afrika. Under verdenskrigene ble hvitløken brukt til å beskytte sår mot infeksjoner, i mangel på andre antiseptiske stoffer. Knust hvitløk ble smurt på såret og bandasjert. Under andre verdenskrig var penicillin-produksjonen svært begrenset, og en mangelvare i blant annet Russland. Men russerne visste råd og brukte hvitløk i stedet, derav uttrykket ”russisk penicillin”.
I dag brukes hvitløk i store deler av verden, både i mat og som medisin. For oss som bor på sydligere breddegrader, er hvitløken en naturlig del av kostholdet. Ethvert spansk kjøkken har en hvitløksflette liggende, eller for den saks skyld; hengende. Sistnevnte metode skal visstnok ha god effekt på innpåslitne bykatter og insekter. Kanskje har du selv erfart at nabokatten går store om-veier når du dagen i forveien har fråtset i hvitløk? Hvitløksånde er vel den eneste bivirkningen denne lille urten har. Man merker det ikke selv, men omgivelsene gjør det. Vi sier som Jerry Seinfeldt: ”når de du snakker med stikker to Stimorol opp i nesa, så skjønner du tegningen!”.
Å bli kvitt hvitløksånde 100 prosent er nok ganske umulig, men det går an å redusere den så den ikke blir så intens. Blant annet bør man bruke munnskyll etter måltider med mye hvitløk. Spiser man persille eller mynte til- og etter måltidet, skal visstnok også dette hjelpe på den dårlige bieffekten. Noen påstår at også kardemomme hjelper. Den sikreste metoden er nok å sørge for at alle i venneflokken spiser hvitløk samtidig. Slik vil ingen merke hverandres hvitløksånde.
Louis Pasteur
Louis Pasteur (født 27. desember 1822, død 28. september 1895) var en fransk kjemiker og bakteriolog. Han ble født i byen Dole. Han har hatt stor betydning for dagens mikrobiologi. Ved hjelp av enkle eksperimenter kunne Pasteur avvise Spontan generasjon og avsluttet med dette en lang debatt om hvorvidt mikroorganismer kunne oppstå av seg selv. Han var en av de første til å få sykehusene til å skifte sin praksis når det gjelder hygiene for å minimere spredningen av mikrobiologiske organismer. En annen ting han fant ut var at svake former for mikrober kunne brukes for å gjøre kroppen resistent mot sterkere former for de samme mikrobene. Ved å gi kroppen en liten dose av enkelte svake versjoner av sykdomsfrembringende mikroorganismer vil immunforsvaret utvikle antistoffer mot den spesifikke sykdommen.
Han fant dermed opp vaksinen, en teknikk som har blitt vik-tig for å forebygge sykdommer som røde hunder og kopper. En annen ting han gjorde var å oppdage viruset da han studerte rabies, en hundesykdom som kan overføres til mennesker ved
bitt. Virus er små ikke-levende mikroorganismer som går inn i kroppen og overtar kontrollen av celler, det alt i kroppen er bygd opp av. Et eksempel på en virussykdom er hiv. Det Pasteur kanskje er mest kjent for er pasteuristeringen, en teknikk som blant annet er viktig i produksjon av melk.
Pasteurisering er en teknikk for å drepe mikroorganismer uten å samtidig ødelegge selve maten. Det var Napoleon III som ba Pasteur om å finne ut av sykdommene som var et stort problem i spesielt vinindustrien. Vin er jo som kjent en viktig vare for Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene kom av mikroorganismer. Men ved å varme opp vinen til 55°C i noen minutter døde organismene. Denne teknikken er i dag også mye brukt i øl og melk.
Sandskrit-dokumenter viser at hvitløken ble brukt som medisin i India for 5000 år siden. I kinesisk medisin har hvitløk blitt brukt i 3000 år. I 1858 kartla Louis Pasteur dens helbredende egenskaper.
Hvitløk er en av de eldste kulturplanter på jorden og allerede i 2600 f.Kr fikk arbeiderne som bygde pyramidene i Egypt hvitløk. Dette for at de skulle holde seg friske og sunne.