Helt fett!
For å oppnå best mulig helse bør man holde seg til et kosthold med lavt inntak av karbohydrater og høyt inntak av animalsk fett. Til tross for propagandaen er fett noe av det sunneste vi kan spise. Vi blir advart mot fettet, spesielt fra dyrene, og blir bedt om å fjerne skinn og fettrand. Men er ikke dette litt ulogisk med tanke på hvordan forfedrene våre spiste?
Tekst: Melissa Thelwall www.melissaspania.no
Noe av det første vi bør tenke på er at naturlig fett ikke er skadelig. Vi må ikke glemme at jegere i årtusener alltid spiste de feteste stykkene på dyrene, og lot det magre ligge igjen til hundene. Ja, de levde tøffere liv enn vi gjør i dag, men hvorfor led de ikke av de samme livsstilsykdommene tross det store inntaket av fett?
Nå i dag blir barna i barnehagen foret med brødskiver med margarin, og de får lettmelk i glasset. Er det bare jeg som stusser over at brystmelken de får fra dag 1 er meget fettrik, og når de skal gå over til fast føde, skal det være magert? Helsedirektoratet anbefaler oss å innta ca 60% med karbohydrater daglig. Og når jeg sier karbohydrater så mener jeg brød, ris, pasta og potet. Disse matvarene er fulle av stivelse (sukker), og har en stor effekt på blodsukkeret.
Når man spiser mat med mye stivelse (altså brød, ris, pasta, potet og sukker) vil dette øke blodsukkernivået (hyperglykemi). Etter kort tid vil man oppleve blodsukkerfall som følge av at bukspyttkjertelen skiller ut insulin og senker blodsukkereret. Over tid blir dette skadelig. Vi ser for eksempel at både tannråte og benskjørhet er synlige virkninger av ustabilt blodsukker.
Sukker (glukose) binder seg til proteiner over hele kroppen, spesielt innsiden av blodårene, og danner molekyler som kalles AGE. Disse molekylene fremskynder kroppens aldringsprosess.
Ved forhøyet insulinnivå kan dette skje:
– Nedsetter insulinfølsomheten i cellene, og gir et kronisk høyt blodsukker.
– Fører til mer hjerte- og karsykdom (fører til at årene trekker seg sammen og skader blodkar).
– Bidrar til gallestein og nyreskader fordi blodårene trekker seg sammen.
– Overskuddet av glukose i blodet omdannes til kroppsfett.
– Hemmer nedbrytningen av kroppsfett og gir raskt sultfølelse etter måltidet.
– Øker kreftrisikoen i blant annet bryst, prostata, tykktarm, lever og bukspyttkjertel.
– Øker risikoen for demens.
– Øker kortisolnivået (stresshormon).
– Øker utskillelse av magnesium via nyrene (fører til økt blodtrykk,
– Muskelkramper, kramper i blodårene, øker infarktsrisikoen, bidrar til benskjørhet).
– Tendens til betennelsesreaksjoner (astma og allergier), redusert fruktbarhet, forhøyet kortisolnivå, PCOS, endret
hormonbalanse, nærsynthet, sår som ikke gror osv.
Hva kan vi gjøre?
Hemmeligheten her er å spise fett. Når man spiser fet mat, vil man holde blodsukkeret stabilt og man vil dessuten føle seg mett lenger. Behovet for søtt vil forsvinne og småspisingen blir det slutt på, fordi kroppen er fornøyd. Men pass på, det er forskjell på fett.
Her kommer en oversikt over de forskjellige fettypene vi kan innta:
Animalsk fett:
Fete kjøttstykker og innmat
Fet kjøttkraft
Benmarg
Fet fisk
Omega 3 (fiskeoljer)
Fete oster
Smør
Klarnet smør (ghee)
Rømme, fløte, eggeplomme
Vegetabilsk fett:
Nøtter og frø
Oliven
Avokado
Kokosfett
Olivenolje
Linfrøolje
Hampfrøolje
Riktig fett til steking:
Kokosfett
Smør (nei, margarin er IKKE greit å steke i!)
Klarnet smør
Rød palmeolje
Inntar du de riktige fettkildene sammen med et kosthold med lite stivelse vil du garantert oppleve at kropp og sinn
vil få det bedre! Helt til slutt er det noen tommelfingerregler man skal være klar over: Sukker og fett sammen lager overvekt og tette blodårer (for eksempel bakt potet med smør på ) – dette er stivelse med fett som er en DÅRLIG kombinasjon). Mat som ikke råtner er som regel usunt. Spis noe stekt, noe rått, noe kokt men alltid med fett til!
Da ønsker jeg alle en fet vår!