Gleden med å hjelpe andre

I Spania er det titusenvis av sigøynere. De fleste av dem kommer fra Romania, men man må skille mellom sigøyner og rumener. Alle rumenere er ikke sigøynere og omvendt.

Teskt: Tom Bjørnø

I Spania er det i dag registrert nesten en million rumenere. En betydelig del av disse er sigøynere, som gjør så godt de kan for å overleve. Dette dreier seg om Europas største minoritet, som mer eller mindre finnes i alle EUs medlemsland. Til sammen er det minst 10 millioner sigøynere i Europa, men tallet er usikkert. Bare i Romania er det over 600 000 sigøynere.

Man har lett for å skjære alle over en kam. På folkemunne er trolig sigøynerne den folkegruppen som har minst anseelse. -Skurker og svindlere hele gjengen, mener mange, men det er slett ikke tilfelle. Vi hører historier om nordmenn i Spania som har hatt poolmann og gartner i lang tid, og er vel fornøyd med det. Inntil de oppdager at det er en sigøyner de har ansatt. Da er skepsisen straks på plass, selv om vedkommende har vist seg både ærlig og arbeidssom i lang tid.

En nordmann som har tatt tak i denne problematikken, er Åge Martin Myrvold. Han har nærmest blitt en adoptivfar for en hel rumensk sigøynerfamilie i tre generasjoner. Tilfeldigheter kan endre retningen i det man brenner for. Åge kom bort i denne familien ved en ren tilfeldighet. Han var i en tilstelning i regi av Costatrimmen, da han oppdaget en ung gutt med trekkspill som gjerne ville tjene noen ekstra slanter. Som den erfarne musikant han selv er, spurte han om å få låne instrumentet. Det endte med at Åge spilte trekkspill og en av de andre trimmerne gikk rundt og samlet mynt i capsen, som tilslutt ble gutten til del. Senere traff de hverandre igjen i La Vila. Slik ble kontakten med Vasiliev og hans familie opprettet. Det er fire år siden, og gutten er i dag en ung mann, gift og har egne barn, mens broren Joshua på 16 år er den som nå har mest kontakt med Åge.

Familien endte til slutt opp i Alfaz del Pi etter først å ha bodd i Almeria, Elche, La Vila og Altea. Åge skaffet Joshua en saxofon og plass på musikkskolen i Alfaz. Han blomstrer på samme måte som plantene i Åges fantastiske oase av en hage, og til høsten er han med i orkesteret ”la banda societat musikal la Lira de Alfaz del Pi.” De underholdt forøvrig under fiestaen i Albir på stranden i fjor. Åge behandler disse mennesker som venner og ja, nettopp mennesker. De kommer fra en helt annen kultur enn ham selv, mangler for en stor del av det nordmenn betegner som oppdragelse, bortsett fra høflighet, som det til gjengjeld er en del nordmenn som ikke har lært seg. Alle kan imidlertid lære seg å spise suppe uten å slurpe, eller bruke kniv og gaffel der det er naturlig.

Åges vennskap med sigøynerne har også ført til at det går en strøm av klær til fattige frender i Romania. Pakker blir sendt, og gleden er stor hos mottakerne. I tillegg blir 8-10 barn og unge invitert fra Romania til Spania hver sommer, noe som må være en utrolig opplevelse for dem. Her blir de tatt med på de velkjente attraksjonene i området, og de får kose seg på Åges prakteiendom på grensen mellom Alfaz og Benidorm, for ekspempel i det flotte svømmebassenget. Dette er et spleiselag, der Åge betaler for oppholdet, og Kiwanis spanderer bussturen fram og tilbake.

Åge har aldri merket at noen har prøvd å stjele eller lure noe fra ham. Han forteller om sin skepsis den første tiden, men da eldstebror fikk låne penger for å besøke et familiebryllup, og kom som avtalt tilbake med alt, ble også tilliten opprettet for fullt. La denne mannen få stå som et eksempel på at det å hjelpe andre er noe av det største du kan gjøre. Fordommer, frykt og uvitenhet setter altfor ofte grenser for oss selv.

Som Åge sier, man får i mangfold igjen. Takknemlighet og gleden ved å hjelpe andre er belønning i seg seg selv.

FAKTA:
Sigøynerne fra Romania tilhører forskjellige sigøynerbefolkninger hvorav de som kaller seg rom er den største gruppen. I Romania lever rundt 2 millioner sigøynere, de fleste rom. Sigøynere er en samlebetegnelse på en rekke etniske befolkninger med mange likhetstrekk i levemåte og kultur som finnes i de fleste områder i verden. De har indisk opprinnelse og i Romania hadde de status som slaver inntil 1860 årene. Denne statusen har sannsynligvis formet deres kultur og levemåte som forskjellig fra rumenernes og bidratt til å styrke eget språk og fellesskap. Etter 1860 foregikk en stor migrasjon av sigøynere fra Romania til resten av verden blant annet til Norge. De aller fleste av disse sigøynerne tilhører gruppa rom og har romanes som morsmål, et nyindisk språk, helt forskjellig fra rumensk. Da Romania ble EU-medlem i 2003, begynte det som kan karakteriseres som den tredje store migrasjonen av sigøynere til Vest-Europa



Denne artikkelen er tidligere publisert i Aktuelt Spania i 2012.