Glassperler “Lamp Worked Beads”

Therese Mæhle, 45 år, født i Oslo, for tiden eneboer med 4 kattepuser på et lite mandelgårdsbruk oppi fjellsiden ved Finestrat. Hun har gullsmedutdannelse ved Plusskolen for 23 år siden, og har hatt flere butikker oppgjennom årene, blant annet Athene Smykker&Sten på Youngstorget i Oslo.

Jeg treffer en smilende Therese i klubbens lokaler, der hun akkurat har demonstrert hvodan hun lager «lamp worked beads»; glasskuler, for kunstgruppens medlemmer. Hun forteller litt om sin tid her på Costa Blanca:

– Jeg emigrerte vekk fra vinter og kulde for 13 år siden, helt innstillt på å lage meg et nytt liv her. Jeg har holdt på med smykker nesten hele tiden, men da den store finanskrisen virkelig gjorde seg gjeldene for litt over 4 år siden, sølvprisen steg og det ble umulig å selge massive
sølvsmykker til en befolkning som begynnte å miste jobbene sine og måtte sloss for å betale lån på hus og bil, puttet jeg all min ekspertise inn i en perlebutikk. Stor utfordring i å prøve å lære opp et marked helt ukjent med konseptet, og mye mindre håndarbeide-fiksert enn nordmenn.

Hadde tidene begynt å bedre seg, hadde det nok blitt en stor suksess, men etterhvert som 15-20 og tilslutt 30% av befolkningen var uten fast jobb, ble all butikkvirksomhet som ikke hadde med mat og klær å gjøre, vanskeligere enn jeg var villig til å være med på. Da måtte jeg se meg om, gå litt tilbake til røttene mine, og stole på at jeg allikevel kan leve av det eneste jeg kan, nemlig lage smykker. En dag i perlebutikken kom det en selger inn og presenterte meg for en bok om hvordan man lager lamp worked beads. Jeg fikk lov å låne boken over helgen, og da han kom tilbake, hadde jeg lest den fra perm til perm to ganger og allerede bestemt meg for at dette var veldig riktig for meg. Han hjalp meg med å sette opp et starter-kit, og så begynnte moroa!!! Dette er fire år siden, til å begynne med kunne jeg bare lage kuler i helgen, men det siste året har jeg laget kuler på heltid, brukt tid på å presse meg, på å ekspimentere, og gjøre ting jeg ikke kan. Tidkrevende, men meget god måte å lære på.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?
– Min typiske dag begynner med at jeg gjør noe jeg ikke gjorde dagen før. Jeg gjør mye for å forhindre rutiner i å sette seg fast. Det eneste som er felles fra dag til dag, er en stor kanne te eller iste når jeg står opp. Så lar jeg dagen flyte videre av seg selv, kanskje går jeg en tur først, kanskje spiser jeg frokost først. Kanskje setter jeg meg på verksteder før både frokost og tur, av og til gjør jeg ingen av delene, men drar på biltur et sted. Av og til spretter jeg rett fra sengen inn på verkstedet for å lage noe jeg drømte, før jeg glemmer hvordan det så ut, og blir overmannet av sult utpå ettermiddagen og lurer på hvor dagen ble av. Noen dager er bare treige og passer best til å lese en bok i solen. 7 mål tomt med grønnsakshage, 100 mandeltrær, noen oliven, fiken og nisporostrær tar også periodevis opp en del tid, jord skal pløyes og vendes, trær skal beskjæres og resultatet skal syltes og kokes og hermetiseres, eller bare spises som det er. Det er godt med litt påtvunget fysisk arbeid av og til, det blir mye stillesitting med sølv, glass eller pc.

Hva er tanken bak det du lager og hva er viktig for deg når du lager noe?
– Det er viktig for meg at jeg kan står for kvaliteten på det jeg lager. At materialet og håndverket holder mål, at jeg ikke gjør skam på utdannelsen min og alle årene med erfaring. Det er viktig å prøve å utvikle seg, ikke miste nysgjerrigheten, være åpen for nye ideer og se hvordan ting kan passe inn med en filosofi om at det er viktig å gjøre ting så “riktig” som mulig. Med riktig mener jeg ikke nødvendigvis perfekt, men at uttrykket jeg har valgt harmonerer med formen, at jeg har valgt riktig materialer og at dette tilsammen danner en harmonisk enhet.

Hvilke store og små drømmer har du?
– Jeg har en Quixote-vindmølle jeg sloss mot. Jeg prøver å oppdra mennesker til å forstå at
kunsthåndverk er viktig for samfunnet, og bør lønnes på samme linje som andre håndverkere, det være seg murere, bilmekanikere eller snekkere. Jeg prøver å få folk
til å forstå at ofte henger kvalitet og pris sammen, dårlig kvalitet er rimelig, god kvalitet er dyrere. I år har jeg gjentatt som et mantra for alle mine venner:
Kjøp håndlaget». Kjøp håndlaget såpe og ost, stearinlys og smykker, spekepølse og linservietter. Håndverkere, kunstnere og kunsthåndverkere er viktige for et samfunn, og hvis man ikke støtter dem ved å handle fra dem, dør de ut, og vi sitter igjen med importerte ting fra østen, og ikke noe brukerglede. Hvis håndverkstradisjonene dør ut, blir vi et kulturelt fattig samfunn. For meg selv har jeg ingen andre fremtidsdrømmer enn at livet fortsetter like bra som det er nå, jeg trenger ikke “fame and fortune” så lenge jeg vet at jeg selv har gjort ting riktig.



Therese selger nå stort sett på nett, hun har suksess med sin facebookside:
http://www.facebook.com/Theresesmykker

Man kan også abonnere på bloggen hennes:
http://thereseglass.blogspot.com/

og komme i kontakt via mailadressen:
Perlesvinet@gmail.com