Gla´ Golf med Guillem

Denne ukens trøstende ord: ”Et problem kan løses. Kan det ikke løses, er det ikke et problem, men en tilstand.”
Sic transit gloria mundi (slik forgår verdens storhet)

Nå kunne overskriften like gjerne vært: ”Krise i det spanske golf forbundet”. Men, for å sette dette inn i sin sammenheng, må vi gå et par nummer tilbake hvor vi skrev om den spanske golfklubben i området med sine norske aner, Club de Golf ”Peer Gynt”, og dennes historie. Så hvorfor dette? Fordi man på siste generalforsamling i klubben, besluttet å bryte med klubbens opprinnelse og tradisjon, og melde den ut av RFGE (Real Federación de Golf de España), det spanske golf forbundet. Derfor var vi litt spente da vi gikk inn på hjemmesidene til klubben for å se om vi kunne finne ut hvorfor; og ganske riktig, der stod det som en av begrunnelsene: ”All kommunikasjon må foregå på spansk, engelsk ikke akseptert”.

For så vidt en grei konklusjon dét, etter elleve år – – -. Vi fant noe annet også på nevnte hjemmesider under Klubbens historie; nemlig, ”Vittige hoder har sagt at klubben har utviklet seg fra å vær en liten forening for norske golfvenner bosatt i Spania, til å bli en avdeling av Turistforeningen i Norge”. Det som da gjenstår, er bare å konstatere at en æra er over i spansk golf historie. Nå vil verden helt sikkert ikke stoppe opp for det. Ikke golfverdenen heller. Selv ikke i Spania. Så vi kan bare ønske alle glade norske golfere lykke til videre under sine kortere eller noe lengre besøk her hos oss på Costa Blanca.

Vi har sansen for slike eiere
Og det er eierne av ”Villaitana” vi har i tankene. Dette fordi etter hva vi har brakt i erfaring, så er ikke kontrakten med ”El Plantio y Green Valley” om driftingen av banene undertegnet enda. Grunnen til dette skal etter sigende være at ”El Plantio” ville si opp halve arbeidsstokken. En tankegang familien Cremades ikke har funnet å kunne gå med på. I hvert fall ikke i skrivende stund. Nå ligger det et par andre forutsetninger i denne sammenhengen også som kanskje har vært vel så avgjørende, men som sagt, hovedgrunnen til endringene i forhandlingene, var som utgangspunkt antallet oppsigelser og hva som i den sammenheng har vært fremmet som krav fra driftselskapet. Eiere med slike holdninger, har vi stor sans for.

Fordel med spansk lisens
Er man ikke medlem av en spansk klubb, men ønsker en spansk lisens fordi man da har en forsikring som gjelder for spill på baner i hele verden inkludert, i motsetning til medlemskap i skandinaviske klubber hvor forsikringen kun dekker for spill der nord, så finnes det en grei måte å gjøre dette på.

Det enkleste her i vårt område, er å ta kontakt med pro’en på Club de Golf Don Cayo, Paco Borja, og be om å få spansk lisens (kan godt hilse fra vår felles venn Guillermo som har informert Paco om mulige lisenssøkere). Som tidligere meddelt så trenger man ikke være medlem i en spansk klubb for å få en spansk lisens. En fordel med en lisens fra en bane som Don Cayo, er at når man besøker andre baner, så har man en lisens fra en privat bane på linje med de fleste baner rundt omkring, og ikke fra en kommersielle en.

Golfregler og lokale regler
Det heter at en lokal regel ikke kan overstyre en golf regel. Men hva med en lokal regel i en klubb som ikke har egen bane? Hvilken lokal regel skal man da forholde seg til? Banens eller den gjestende klubbens? Den enkleste måten å gjøre dette på, er at gjestende klubb har egne turneringsbestemmelser for sine turneringer. Da er problemet som regel løst. En lokal regel kan for øvrig ikke gjelde i mer enn ett år het det tidligere. Er dette endret i de nye reglene som trådte i kraft 1. januar 2012, mon to?

Veldig ergerlig!
Nå driver ikke vi vanligvis med å etterlyse tapt golfutstyr, men vi falt litt for denne golfhetten i skinn fordi den er del av et sett hvor alle hettene er like og av samme materialet som selve bag’n køllene står i; nemlig i dette tilfellet, rødbrunt skinn. Derfor forstår vi vedkommende som så gjerne skulle hatt hetten sin tilbake. Hetten er lett gjenkjennelig ved at det bare er fabrikatet KinBag som produsere slike som bildet viser, og således matcher trallebag’enes materiale. Den avbildede hetten ble mistet på Don Cayo for noen uker siden, og vi hjelper gjerne til med å minne vedkommende som fant den, om ikke å glemme å levere den inn til kontoret ved neste besøk på banen.

Golf er bra for helsen
En god sak kan ikke sies for ofte; således gjentar vi at golf kan være en god helseinvestering. Det var en studie ved Karolinska Institutet i Sverige for et par år siden, som viste dette. I følge undersøkelsen er dødeligheten for golfere 40 prosent lavere enn for andre mennesker av samme kjønn, alder og sosialøkonomisk status. Dette tilsvarer en økning på hele fem år i forventet levealder. (Så kanskje man burde vente så lenge som mulig før man begynner med golf?)

Undersøkelsen fra Sverige omfatter 300.000 golfere. En av lederne av studien, professor Anders Ahlbom, er ikke overrasket over resultatene. ”En runde golf innebærer at man er utendørs i fire-fem timer. Man går flere kilometer i raskt tempo, og man er i tillegg sosial. Alt dette er bra for helsen”, sier han. Da er det bare å konstatere at golf gir mye frisk luft og mosjon. I løpet av en 18-hulls runde går golfspilleren ca 11 kilometer eller 16 000 skritt. Golfspillere har en gjennomsnittlig puls på noe over 100 hjerteslag per minutt og forbrenner mellom 1500 og 2500 kcal under en golfrunde (nåja, det med puls som helt er klart er relatert til hastigheten på banen, tar vi gjerne en diskusjon på). Golf har dermed en gunstig samfunnsmessig betydning helsemessig sett. Kanskje golf burde vært på ”blå resept”?

Hull 19 og restaurantene
Hull 19 er som tidligere kommentert, en populær felles betegnelse på baren på en bane. Man har da tydelig tatt utgangspunkt i at banene har 18 hull. Men hva med de banene som bare har 9 eller 6 hull? Hva kalles baren der? De kalles for hull 19 der også. Nå ja, det har egentlig liten interesse; men det som i sammenhengen har vært interessant, har vært besøkene på noen av restaurantene på banene i området. Det som var gjennomgående, var at baner med 9 hull, selv om de har 18 utslagssteder og man går to runder, hadde av en eller annen grunn den hyggeligste atmosfæren i barene og restaurantene. En tilfeldighet? Tror ikke det, for det ligger vel egentlig i antallet spillere som banene greier å håndtere. En 9 hulls bane kan kun greie halvparten så mange spillere, og da sier det seg nesten selv at restaurantene der må bli mere intime.

Og det er vel noe av det man søker etter en runde? Et sted å slappe av i en dertil trivelig golf atmosfære med et tilsvarende egnet måltid. Slik var det i hvert fall vi opplevde det på en runde på områdets forskjellige baner. Bare prøv selv. Man behøver ikke være golfer en gang for å nyte et besøk på en av de mindre golfbanenes restauranter. Det er for øvrig tre 9 hullsbaner og én bane med 11 hull her på Costa Blanca, og beveger man seg litt mer rundt, økes tilbudet.



Denne artikkelen er tidligere publisert av magasinet Aktuelt Spania i 2012.