Gla´ Golf med Guillem
Det er så sant som der er sagt. Ikke sant?
Tenker ikke da på ukens bevingede ord, men på vedkommende som sa at ”jeg elsker match play, for da behøver jeg ikke spille bra, jeg skal bare vinne hullene”. Det er vår venn Wilhelm K. som forteller om sin siste konkurranse. Tenk dere følgende resultat, hull for hull; og det er fortsatt vår venn som forteller: ”hull 1, likt. Hull 2, en opp. Hull 3, ned. Hull 4, opp. Hull 5, opp. Hull 6, likt. Hull 7,ned. Hull 8, opp. Hull 9, opp. Altså 3 opp etter de første 9. Hurra! Så begynte elendigheten. Hull 10, likt. Hull 11, ned. Hull 12, likt. Hull 13, likt. Hull 14, ned. Hull 15, likt. Hull 16, likt. Hull 17, ned. Hull 18, likt. Hvilket vil si at jeg vant ikke et eneste hull på de siste 9 hullene. Med andre ord, vivar det som på golfspråket heter ”All Square” etter det 18. hullet”. Egentlig nesten et perfekt resultat i golf slik vi ser det, men så er det slik da at en match skal avgjøres samme dag i følge golf reglene. ”Med andre ord, vi måtte starte om igjen fra hull 1”, fortsatte Wilhelm. Og så kom det store smilet frem, hvorpå han fortsatte: ”Med litt tur så vant jeg dette hullet med en bogey mot en dobbelbogey.
Ingen stor golf dag egentlig, men det er kun resultatet per hull som teller i match spill. Ta en titt en gang til, hull for hull, så forstår man nerven og dramatikken i matchen denne dagen”. Vi for vår del, vil bare få legge til som de ”store gutta” sier at det verste i match play, er å være 3 opp, for da tror man at man er taket på det. Det var tydelig slik for vår venn også denne gangen. Og skal vi være ærlige, og det skal vi vel, så kan det neppe være mer spennende enn å måtte gå ut på neste runde for få det hele avgjort ved ”sudden death”, eller ”første målet vinner”. Det vil si at den som vinner det første hullet har vunnet matchen. Visste du forresten at det finnes seks former for matchspill? De finnes beskrevet på side 25 i golfreglene.
Kjøpe køller av hvem og hvor?
Finnes ikke noe enkelt svar på det, men en liten rask runde der vi ferdes, ga et interessant bilde. Ikke minst profesjonaliteten til de vi henvendt oss til, ga et slikt bilde. Vi tok kontakt som nevnt i det nummeret som kom ut 1. desember 2012, med en forretning i Teulada, ett firma i Oslo området, og ett i Stockholm. Nå er det ikke noe nytt for oss at svensker er profesjonelle, men heller en bekreftelse. For å unngå å si noe negativt om de to førstnevnte fortagendene, er det bare å gi seg over når det gjaldt det svenske. Det hører med til bildet at vi ikke på noe tidspunkt ga tilkjenne at vi skriver våre bevingede linjer hver annen uke her i Aktuelt Spania, slik at vi håpet på å få oppleve det slik en hvilken som helst kunde kan oppleve det. Med andre ord, vi overlot til den respektive (mulige) leverandør å ta initiativet. Så for å holde oss til vår svenske leverandør, kan vi fortelle at etter å ha oversendt alle, etter vår mening, nødvendige data, fikk vi et svar hvor de ba om vårt telefonnummer. Deretter ringte firmaet oss, og vi diskuterte våre oversendte data. Etter en stund sa vedkommende ”jeg sender deg et par køller som jeg mener kan passe, og så får du prøve ut disse”. Da disse ankom lærte vi meget hurtig at moderne køller har noe for seg. Nå mener vi fremdeles at et lettere skaft med mer fleks, vil kunne gi oss noen ytterligere meter. Noe fikk vi dog med de tilsendte. Den største ”overraskelsen” var den mye høyere ballbanen, og ikke minst retningsstabiliteten. Med andre ord, mye bedre kontroll enn med våre gamle køller. Vi gleder oss til å prøvd dette 6-er jernet med et annet skaft før vi bestemmer oss for et helt nytt sett. Dette lover godt.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
”Texas wedge” er hva for noe?
Det er mange av dagens golfere som har slike putterlignende greier med ”loft” (vinkel) som gjør den letter å chippe inn på green med. Men nei, det er IKKE en ”Texas Wedge”. ”Texas Wedge” er slang for en putter! En helt vanlig putter. Som vanlig er det uttrykkets opprinnelse som avgjør definisjonen. Det var Ben Hogan som i sine dager introduserte begrepet. Dog hadde man i historisk tid ”puttere” med loft fordi gresset ikke var av en slik beskaffenhet som vi opplever i dagens golf verden. Så ble disse glemt inntil man i nyere tid har konstruert noe tilsvarende igjen. De har sikkert et navn eller uttrykk de også, men en ”Texas Wedge” er og blir et slanguttrykk for en helt vanlig putter. Det var bruken av putteren som lå til grunn for uttrykket, ikke konstruksjonen. Trenger man å chippe med en putter, så kan for eksempel være bedre å ha en putter som vist på bildet, i stedet for å kjøpe en ”spesial” som ikke kan brukes til stort annet enn å chippe med. Bildet viser forøvrig to typer puttere som kan benyttes begge veier. Tar man et ”is-hockey” grep, så kan man ta et ganske godt slagskudd fra langt hold under vanskelige forhold. Med begge to forresten. Har man den typen putter som vist på bildet med to forskjellige sider, kan den med hell benyttes i bunker også.
Ukens bevingede ord:
Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.
Bortkastede talenter i norsk golf?
Talenter er aldri bortkastede, bare så dét er sagt. Men at mange talenter ikke gjør bruk av sitt talent, er en helt annen sak.. Nei, det vi tenkte på med denne overskriften, er de mange golftalentene i Norge som aldri kommer til å få en reell sjanse i den store golfverdenen, da underforstått PGA/LPGA og USA tourene. Hvorfor de ikke vil lykkes? Fordi alt for mange av de som står bak for å si det på den måten, er for amatører å regne. Golf er intet unntak; snarer tvert om. Man må i en slik sammenheng forstå den profesjonalitet som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet. Har man ikke bodd og arbeidet i det samfunnet, har man vanskelig for å fatte slike holdninger. På godt og ondt. Det gode i dette tilfellet, er altså profesjonaliteten innen golfsporten. Så skal de norske talentene lykkes, må de skaffe seg medhjelpere, på norsk kalt ”støtteapparat” som har erfaring fra et liv utenfor Norges grenser. Bare selve ordet ”støtteapparat” sier vel det meste. Helt til slutt vil vi bare ha sagt at til syvende og sist, er det spilleren selv som må skaffe seg den rette profesjonelle holdningen. Det være seg forholdet til selv spillet, eller i valg av hvem som kan bringe ham eller henne til toppen. Ikke minst forholdet til å håndtere motgang. Det hevdes at den eneste måten å bli en god taper på, er å være vant til å tape. I den profesjonelle salgsbransjen i USA stilles følgende spørsmål til unge håpefulle: ”how many no’s can you take?” I vårt ”fag” blir det da et spørsmål om hvor mange ganger tåler man å nesten greie det før man gir opp? Ellers kan trening komme godt med. Trene, trene og atter trene. Og så trene litt til. Da kan man komme et godt stykke på vei. Og da er vi tilbake til denne ”Ukens bevingede ord”. For det er nemlig ingen forskjell på å markedsføre et talent i golf enn det er å markedsføre et hvilket som helst produkt. Det koster like mye å bringe produktet ut på markedet som det har kostet å frembringe det. Det er ikke et spørsmål om å skaffe penger til å delta, men et spørsmål om ha et profesjonelt apparat rundt seg som kan eller skal leve av produktet.
Den viktigste læren i golf!
”Jeg er aggressive på den måten at jeg gir aldri opp et hull”, uttaler en av Spanias beste kvinnelige golf spillere. Denne uttalelsen til tross, så er etter hennes mening, om hva som er den viktigste leksen i golf, slik vi kan gjengi den: ”Den viktigste leksen i golf, er ydmykhet”. Altså ingen motsetninger mellom disse to uttalelsene når vi tenker etter. Noe som kan oppfattes som det motsatte er en annen uttalelse vi har hørt her forleden: “I never get mad, but I always get even”. Det var seniorgolfer som har bodd i det i det forrige avsnittet omtalte landet som fortalte oss at han hadde hatt dette som motto i sine lederposisjoner som yrkesaktiv. Dette siste passer perfekt dersom man spiller match play, skal vi tro vedkommende. Ved nærmere ettertanke, tror jeg vi skal det. En annen ting er at blant de 100 topp spillerne i verden, er det ikke to som har lik sving. Ikke lett å ta etter noen da? Ser vi oss rundt på banene i området kan det se ut som om mange av oss prøver å etterligne alle hundre på én gang.
Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania nr. 2 2013