Gjøgler, visekunstner og forfatter

Gunnar Andersen, artist og et kjent TV-fjes, også velkjent i det norske miljøet i Albir og Altea, begynner å bli en voksen mann. Han beskriver seg som en vaskeekte haugesunder, der han har bodd det meste av tiden siden han ble født for snart 63 år siden.

Av Tom Bjørno

På begynnelsen av 70-tallet var han aktiv i visemiljøet i Haugesund, noe som også ble begynnelsen på hans karierre som norsk visekunstner og artist utover Haugesunds grenser. Bare 22 år gammel var han konsertsjef for Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund. Som 26-åring kom han ut med sitt første album “Andersens Beste – vol 1”, med jazz- og vaudeville-favoritter fra mellomkrigstiden. Mest kjent er nok likevel hans deltakelse i vise- og revygruppen 3 Busserulls, som har vekslet mellom å være trio og duo. Gjennom 90-tallet var han programleder for en rekke TV-show på TV 2, TV3 og TV Norge. I 2000 ga han ut sitt andre soloalbum, “Meg og deg og Ola Flytt.” Han har totalt som artist gitt ut 17 album.

Gunnar Andersen er med andre ord en svært allsidig kar. Han er utdannet reprofotograf og nå kan han i tillegg blant annet titulere seg som forfatter. Forøvrig er CVen av det fyldige slaget. I den nye boka “Gunnar Andersen – ein knalltøffe haugesundar “ raljerer han med folkesjelen i sitt distrikt. Ja, for det er en egen sjel der i distriktet Haugesund og Karmøy. Hvem kjenner vel ikke “Sildakongen” Arvid Otto Sildenskiold Mørch fra Karmøy og hans glade spredning av kultur, god mat og underholdning. Mange forbinder haugesundere og karmøyværinger som humørfylte mennesker, noe Gunnar Andersen i seg selv er et utmerket eksempel på. Boken er en vandring gjennom hans liv. Han raljerer med en herlig blanding av selvkomponert gjenfortelling av norsk historie tilbake til vikingtida, kombinert med humoristiske betraktninger om folkesjela på Haugalandet i mange varianter og med artige epistler om livet bak scenen. Han har gjort jobben med å skrive om sitt omskiftelige liv og få satt på trykk diverse skrøner og selvkomponerte viser. Boka er som forventet skrevet med godt humør og store posjoner humor. I boken antyder han også at årsaken til etableringen av den italienske mafiaen på Sicilia skyldes at vikinger fra Karmøy okkuperte øya i 200 år. En morsom tanke, men neppe dokumenterbar.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Gunnar og ekteviven Anne Grete har opplevd at barna har blitt til ungdommer. Det er også hovedgrunnen til at paret nå bor i Norge. Barnas skolegang og tilknytning til hjemlandet får gå først, men det er vel liten tvil om at de lengter tilbake til varmere strøk og huset i Bello Horizonte igjen. Da vi snakket med Gunnar på telefonen, fortalte han om gjentatte strømbrudd og et skikkelig vestlandsk møkkavær. En gang, før han flyttet til Spania i 2000, beskrev han seg selv som en resirkulert tenåring. Det var ment selvironisk, men han skjønte at poenget ble borte, da han opplevde å treffe norske pensjonister i Spania, for der var de virkelige resirkulerte tenåringene. Han studerer på om det er lyset som gir pensjonistene en slik energi han opplevde i Spania. Et eksempel er vår kjære historieskribent. Gunnar fortalte om ei dame på 81 år som satt i den norske bokhandelen i Alfaz og signerte bøker. Boka het “Bak kulissene – i spansk historie”. Gunnar gikk bort til henne og gratulerte, hvorpå hun repliserte “Å, du vet”. Som om det skulle være den mest naturlige ting i verden for damer over 80 å skrive bøker. Solfrid har nemlig sitt eget omskrevne motto: “Jeg lever så lenge jeg lærer.”

Ja, vi har fått en større, mer vital og ressurssterk eldrebefolkning. I motsetning til før ser marked og sivilsamfunn på de eldre som ei forbrukergruppe med et stort potensial. De går på kurs, leser og maler og er storforbrukere av teater og konserter. De fyller opp lokalene for å lytte til forelesninger og reisebeskrivelser av fjerne reisemål, og de gjennomfører sine planer. Gunnar Andersen tilhører selv den generasjonen som snart går inn i pensjonistenes rekker. På bakgrunn av det ovenstående kan han gå inn i de rekkene uten frykt for å være alene som resirkulert tenåring. Nå er gamle rockere som Mick Jagger & Co godt over 70. Som Gunnar selv sier: Joda, årå går dei, men framtidå ser jaggumeg både lyse og spennandes ut likavel! Kanskje sitter han selv om 20 år sitter og signerer bøker i den norske bokhandelen i Alfaz.


Denne artikkelen er tidligere utgitt i magasinet Aktuelt Spania nr. 1 2013