Full brems
Vi ser ikke ut til å komme videre! Og heller ikke har det hjulpet at sjefen, Mariano Rajoy, har dratt i nødbremsen. Nå står Spania Ekspressen ute på linjen med utålmodige passasjerer og kommer ikke videre.
Tekst: K.J. HERMANRUD
Rajoy, som kjører toget, har på fem må¬neder mistet mye av sin popularitet som regjeringssjef. Og ruteplanen hans har så absolutt ikke fått hjulene igang, men bremset og nesten stoppet all videre framdrift. Og da hjelper det lite å bruke fløyta! Nedskjæringer på alle områder, men særlig på skole og helsevesen. Rajoy mener at han ved å la folk delvis betale for sine medisiner kan Spania spare inn det astronomiske beløpet 12 milliar¬der euro i året. Dette har utløst voldsomme, ukentlige demonstrasjoner i alle storbyer. Søndag den 6. mai demons¬trerte de to største fagforeningene i 55 byer over hele Spania. I Madrid var over 40.000 ute i regnværet. – Disse neds-kjæringene på helse- og skolevesen er for oss i arbeiderklassen det siste strået, sa Domingo Zamora til avisen EL PAIS. Nå er vi kommet til veis ende! Vi har ikke engang arbeid og så gjør de dette mot oss! Dette er å ta kveletak på oss, sa Pilar Logales, en annen i protest-toget. Vi må stå sammen mot disse vanvittige tiltakene! Alt vi har fått gjennomført i de siste 30 åra har denne PP regjeringen radert ut på noen måneder, sa en annen demonstrant.
Økonomien til Spania ligger i vanns¬korpa og landets statsobligasjoner omsettes nå nær det samme punktet som fikk Hellas, Irland og Portugal til å be EU om en hjelpepakke med penger. Nedskjæringene har ikke ennå hatt den tilsiktede effekt, men Rajoy, han taler stadig om å kutte drastisk ned på alle områder. Dette, mener han, er bedre enn å få hjelp fra Bryssel. Han lover å skjære ned alle utgifter med en tredjedel og få statsgjelda ned med 30%. Dette blir ikke lett, men slik er regjeringens po¬litikk og den holder de på.
Dette er en betraktning om dagens situasjon og om hva som er i ferd med å skje på grunn av nødbremsen. Rajoy skulle vise Bryssel at Spanias regjeringssjef hadde kontroll over situasjonen og at Spanias økonomi er sunn, frisk og ikke trengende, – det¬te programmet er iferd med å skape en meget sterk uro og kan i nær framtid føre til videre konfrontasjoner og bråk. Nei, som vi skal se her, så er det ikke gått slik som Senor Rajoy spådde. Bryssel sier nå ifra at nedskjæringer alene vil ikke føre til flere jobber og øket produksjon, men vil etterhvert kvele all fremgang. Rajoy har nå passert det magiske tallet: 150 dagers regjering Og han får fors¬kjellige karakterer i inn- og utland.
Da han gikk til valg, hadde han ikke noe program, bare at Rajoy la all skyld på sin forgjenger, Zapatero, som hadde ledet Spania i to perioder á fire år. Iføl¬ge Rajoy var PSOE regjeringen skyld i den internasjonale krisa, byggestoppen, immigrantene og all annen elendighet! Og fordi velgerne trodde at Rajoy kunne trylle, ga de ham et skikkelig regjerings-flertall. Han lovte, akkurat som Kåre Wi¬lloch i 1981: Nu blir alt så meget bedre! Men uten å forklare hva ALT var for noe. Men nå vet vi iallfall hva Rajoy mener: Det er kuttet 30 milliarder på budsjettet pluss at skattene blir øket. Slik ser en milliard ut: 1.ooo.ooo.ooo!
Det ser ikke ut til at Madrid vil greie seg uten en hjelpepakke fra Bryssel. Det største problemet i dagens Spania er ikke statsgjelden ,men den private gjeld. Denne belastningen påførte spanjolene seg selv i årene frem til finanskrisen i 2008. I den perioden var det høy for¬bruksvekst og en enorm over-investe¬ring i eiendom.
I 2006 alene ble det satt i gang bygging av flere boliger i Spania enn i Tyskland, Italia, Frankrike og Stor¬britannia til sammen! Slå den! Denne utrolige bygge-boomen opp til 2009 førte til at det idag står rundt en million usolgte og tomme boliger i Spania. Boli¬ger som eierne har måttet levere tilbake til banken fordi eierne ikke kunne betale tilbake lånene på boligen!
Til å begyn¬ne med så det ut til at regjeringen skulle være istand til å redde bankene, men et¬terhvert har antallet misligholdte lån økt slik at hele bankvesenet er iferd med å miste kontrollen over sine utlån. Et ek¬sempel er CAM – denne bunnsolide sparebanken fra Valencia, som ga inn¬trykk av å være en god, snill og hyggelig bank. Idag venter en stor gruppe kunder på å få igjen sine penger.
Denne artikkelen er tidligere publisert av magasinet Aktuelt Spania i 2012.