Francisco José de GOYA fra hoffskunstner til krigsmaler
Fra å være hoffskunstner og det spanske aristokratiets portrettmaler, lot Goya krigen bli et gjennomgående tema
da Napoleon invaderte Spania. ” Med verker som ”2. Mai” og ”Henrettelsene 3. mai” ble Goya kjent som krigsmaleren.
Tekst: Bente Puig
Francisco José de Goya y Lucientes ble født i Fuendetodos i 1746, og ble regnet som den største kunstneren på den tiden. Goya lærte av sin far yrket som forgyller, men bestemte seg tidlig for å bli maler. Han flyttet til Madrid for å arbeide med Francisco Bayeu, og giftet seg senere med hans søster i 1775. Bayeu skaffet han arbeid i la Real Fabrica de Tapices (tøyfabrikken), der han totalt laget 63 forskjellige mønstre, alle idylliske med dagligdagse motiver i glade farger ispedd glede og romantikk. Parallelt med arbeidet ved fabrikken begynte Goya å male portretter og religiøse verker.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Hans prestisjefylte rykte førte han i 1785 til Academia de San Fernando, der Kong Carlos IV fire år etter utnevnte han til hoffskunstner. Ti år etter, i 1799, malte Goya det kjente portrettet av kongefamilien som regnes som et av Goyas beste verker. Goya arbeidte som portrettkunstner ikke bare for kongefamilien, men også for resten av aristokratiet i Madrid. Det er blant disse portrettene man finner Goyas mest verdifulle verker som La Condesa de Chinchón og de kjente La Maja vestida (Maja påkledd) og La Maja desnuda (Maja avkledd). Det sies om de sistnevnte at modellen for portrettene var selveste hertuginnen av Alba (la Duquesa de Alba), som skal ha hatt et skandaløst kjærlighetsforhold til Goya.
Krigsmaleren
I 1808 ble Spania invadert av Napoleons tropper, og satte Goya i en delikat situasjon. Han ble som hoffskunstner nødt til å arbeide for tronenes nye overhode José Bonaparte. Goya lot ikke situasjonen ligge som en sperre for hans kunstneriske uttrykksform, og malte krigens grusomheter i verker som El 2 de mayo og Los fusilamientos del 3 de mayo, som reflekterer dramatikken som utspant seg i det invaderte Madrid. En hel serie på 66 malerier ble til i perioden 1810 til 1814, alt som et vitnesbyrd på krigens elendighet.
Los fusilamientos del 3 de mayo
Etter at Fernando VII ble innsatt som konge, ble Goya sett på som sviker for å ha arbeidet for Bonaparte. Som resultat av dette trakk Goya seg fra offentligheten i 1815. I 1819 ble Goya rammet av en mystisk sykdom, en sykdom som i 1792 hadde gjort Goya døv. I sitt hus Quinta del sordo (den døves landsted), som han nylig hadde kjøpt, ble krigens elendighet atter engang foreviget i dystre og makabre verker. Med fargene brunt, grått og svart blir disse maleriene regnet som Pinturas negras (svarte malerier). I 1824 flyttet Goya til Bordeux der han bodde helt frem til sin død 16. april 1828, bare fjorten dager etter sin 82-års dag.