Forbereder seg på pesetas

Etter 12 år med euro, har spanske analytikere igjen begynt å sysle med tanken om hvordan en tilbakeføring til pesetas kan skje.

Tekst: Tom Bjørnø

I en fersk rapport fra BBVA (Banco Bilbao Vizcaya Argentaria), kommer det frem at banken planlegger for konsekvensene av en mulig exit fra euro-samarbeidet, til fordel for Spanias gamle valuta, ifølge den spanske avisen Vozpopuli. Slike konsekvensanalyser har tidligere også kommet fra tyske banker. At slike rapporter i det hele tatt blir kjent, trigger diskusjonene om euroens framtid. Slik vi ser det, er det neppe noen tvil om at Hellas er ute av eurosamarbeidet før neste nyttår. Stadig flere utsagn, ikke minst fra Tyskland, oppfordrer grekerne allerede nå til å begynne og ta i bruk drakmer for å få til en jevn overgang fra euro.

I rapporten fra BBVA, skrevet av sjeføkonom Rafael Domenech, heter det at fallet i spansk bruttonasjonalprodukt (BNP) framover vil bli «brutalt» Dermed forsøker de å forutse eventuelle effekter og kostnader ved en overgang tilbake til pesetas. Også en rekke andre spanske banker skal nå ha lagt kriseplaner for hva som skjer om Spania forlater euroen. Rapporten fra BBVA er imidlertid dyptgripende. Her har man utarbeidet en oversikt over konsekvensene om hele euro-samarbeidet faller sammen. Der anslår bankens økonomer blant annet at Tysklands BNP vil falle med 10 prosent, om landet skulle returnere til tyske mark.

Artikkelen i Vozpopuli er slått stort opp og skremmer mange spanjoler, som allerede er bekymret for tilstanden til de skakkjørte spanske bankene. Og nettopp psykologien skal man ikke spøke med i slike saker. “Jeg kommer til å trekke mine euro ut av spanske banker”, er en stadig mer brukt setning blant spanske forretningsdrivende. Og det er ikke så rart, for om Spania skulle forlate euro, vil man oppleve at 1 euro settes lik 1 pesetas i overgangsøyeblikket. Det vil neppe gå mange dagene før verdien av pesetas er langt mindre enn verdien på euro. Man risikerer med andre ord at pengene “fordamper” på konto, før man rekker å gjøre noe som helst. Men en slik situasjon, der innskyterne tar ut alt for mange euro fra bankene, gjør at bankene mister sin likviditet og dermed kollapser i den funksjonen en bank skal ha.

Vil profetier som dette virke selvoppfyllende? Det er ingen tvil om at Spania har mye å tape ved å forlate
euro. I en analyse Bank of America har gjort, er Spania det land i eurosonen som kommer dårligst ut av alle ved en utgang fra euro. Slik vi ser det kan situasjonen sammenliknes med en pasient som må velge mellom to behandlinger. Den ene er smertefull og langvarig og preget av usikkerhet, den andre er enda verre, men
ikke så langvarig. Velger Spania å forlate euro, kan man i det minste kvitte seg med usikkerheten om det vil skje.

Den stadig økende usikkerheten og nå også avisartikler der Spanias framtid i euro trekkes i tvil, vil øke presset på bankene fra nervøse kunder. Det skal lite til før alle løper til banken og tar ut sine sparepenger. Rapporter som BBVA har utarbeidet virker i hverfall ikke beroligende på kundene.

Garantier fra politikerne er heller ikke mye verdt. Fram til nå har statsminister Rajoy stort sett gjort det motsatte av hva han lovet i valgkampen i fjor høst. Det gjør mange spanjoler rasende og svekker
tilliten til hele det politiske systemet. Realitetene seirer alltid på sikt, det vet politikerne meget godt, og bør avholde seg fra tomme løfter i en så alvorlig økonomisk situasjon landet befinner seg i. Før valget var det ingen svakstilte grupper som skulle få mindre, momsen skulle heller ikke røres, men vi ser det motsatte skjer. Derfor stoler ikke innbyggerne på noen garantier om at “Spania vil aldri forlate eurosamarbeidet”.

Bankkundene stoler heller ikke på sine banker, som nylig hadde behov for redning av IMF og ESB. De frykter med rette at spanske banker er overeksponert mot spansk gjeld. Det store problemet hittil har vært den store private gjelden, basert i sikkerhet på eiendom, som bare har blitt mindre og mindre verdt. Bankene har dermed mistet mye av sikkerheten for lånene, noe som fører til store avskrivninger. At bankene ventet alt for lenge med å begynne å avskrive, gjør at dette nå arter seg som en flodbølge av tap, en mengde eiendommer på tvangsalg med alle de personlige tragediene som følge av dette. Statsgjelden har til nå
vært håndterlig, men nye låneopptak i markedet til skyhøye renter, forandrer raskt dette bildet. I tillegg melder stadig flere regioner som at de er på konkursens rand og trenger hjelp. Den offentlige gjelden er i ferd med å bli et kjempeproblem.

Planlegging for en overgang bort fra euroen er nyheter som det siste året har vært forbeholdt Hellas. Drakmer er allerede inne i betaversjoner i bankenes vekslingssystemer, som en test på hva alle tror vil komme. I disse versjonene er alle relevante systemer testet.

Det inkluderer kjerneterminal, rentehandel, valutahandel, aksjehandel, tradingsystemet og datalisenser. Her har man sett sett for seg en rekke scenarier, som inkluderer statlige konkurser og at et land forlater euroen». Bli ikke sjokkert om slike systemer snart også blir prøvet ut i den spanske bankstrukturen.



Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.

Leave a Reply

Your email address will not be published.