Etikk – Hva er det?

I forrige nummer startet vi Filosofi forum og skrev da at filosofi en har fem hovedgrener: metafysikk (læren om virkeligheten), epistemologi (læren om kunnskap), etikk (læren om verdier), politikk (læren om hvordan samfunn bør organiseres) og estetikk (læren om kunst). Vi vil fremover gi et lite innblikk i hver gren, med håp om økt interesse og starter med etikk.

Tekst: Hans Svedbergh ( Den Norske Klubben Costa Blanca )

Etikk er fra gresk ethos (sedelig) og etisk teori. Læren om verdier! Spørsmålet om hvilket formål en etisk teori skal ha er av filosofene blitt besvart på mange ulike måter opp igjennom tiden. Her skal vi kun gi en kortfattet oversikt over noen få utbredte etiske holdninger. En mer detaljert utredning, og behandling av noen av de viktigste etiske teoriene, kan hver enkelt ”fi losofi gruppe” fordype seg i, ta kontakt med QPred, så formidler de ditt ønske videre eller kanskje denne lille ”smakebiten” gir deg inspirasjon nok til å finne ut noe mer om ”hvor” dine egne etiske holdninger har sine røtter, slik at du dermed kanskje ønsker å søke ytterligere kunnskap og fordypning. Etikk, eller morallære, er den gren av filosofi en som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Dersom man sier at noe er «uetisk» eller «umoralsk», mener man at det er i strid med et sett moralnormer. Dersom man f.eks. mener at det er umoralsk å stjele, betyr dette at man slutter opp om den moralnorm som sier at man ikke bør stjele. Begrepet å stjele strekker seg fra å stjele alt: f.eks.” stjele tid fra andre ved å ikke gjøre som avtalt, stjele penger ved å ringe private telefonsamtaler fra jobben, få ufortjente og hemmelige personlige fordeler på andres bekostning (korrupsjon), naske i butikken, du kommer sikkert på fl ere områder hvor det ”stjeles””. Et eksempel hørt ved et middagsbord hos en offentlig ansatt gammel tante for mange år siden. ”Jeg har ikke tatt ut alle egenmeldingsdagene mine enda” – interessant holdning, jeg lurer på hvilken etisk teori hun var oppdratt i?

I alle samfunn finnes det moralnormer. Disse normene varierer imidlertid fra samfunn til samfunn, og de varierer også over tid. Handlinger som godtas i enkelte samfunn og tidsepoker er uakseptable i andre – f.eks. er abort akseptert i noen samfunn i dag og ikke i andre. Tenk på homodebatter, surrogat barsel i dag og synet på dette for kun noen tiår tilbake.

Handlinger som nå er uakseptable var ikke bare akseptert, men i enkelte tilfelle påbudt for ikke mange hundre år siden – heksebrenning er et grusomt eksempel på dette. Det fi nnes også moralnormer som er identiske over hele verden – overalt fi nner man f.eks. at et forbud mot ”tyveri av brød” er identisk, mens drap (æresdrap) er forbudt hos oss, men akseptert andre steder. Det aller viktigste spørsmål innen etikken er spørsmålet om det fi nnes noen allmenngyldige og objektive normer, som gjelder for alle mennesker til alle tider.

FORMÅL
En etikk er et sett av normer og prinsipper til veiledning for våre handlinger. En handling har imidlertid alltid et formål, alle handler for å oppnå noe de betrakter som et gode, en fordel, som har en verdi, materiell eller immateriell, for den som handler.

Dersom en etisk teori skal formuleres, må man derfor først være klar over hva formålet er. Altså klargjøre hvilket formål den etiske teorien skal fremme. Dette er et meget viktig spørsmål, siden man får helt forskjellige etiske teorier alt etter hvilket formål man har som utgangspunkt. Dersom formålet er å tjene samfunnet får man én type etikk, samfunnsetikk. ”Vi må innrette de sosiale ordningene slik at de dårligstilte får det best mulig”.

Dersom formålet er å gjøre sin plikt, får man en annen type etikk, pliktetikk, som bygger på en autoritær tankegang, som kan umyndiggjøre personen og virke ansvarspulveriserende, “jeg gjorde bare min plikt, jeg fulgte bare ordre”.
Og dersom formålet er at det enkelte menneske skal få lov til å utvikle seg selv, sine evner og interesser, får man enda en type etikk. Livs-og frihetsetikk. Tenk på den kampen Camilla Collett (1813 -1895), kvinnebevegelsens førstedame, kjempet mot et stivbent mannssamfunn på midten av attenhundretallet. Hvilken etikk er det å bedrive overgrep?

Filosofi ens etikkgren: Etikken har nok eksistert i ”uminnelige tider” og danner mye av grunnlaget for alle menneskers leveregler på vår klode, fra de urgamle religioners tid, Paganisme, via Buddhisme, taoisme og Kinas Confucius til våre vestlige monoteistiske religioner, og dagens mangslungne lovverk i alle land.

Kanskje Thorbjørn Egners enkle kardemommelov like godt kunne gjelde oss alle? Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Trond-Viggo Torgersen har laget sangen ”Tenke sjæl”- det er en god oppfordring.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Que Pasa i 2012.


Leave a Reply

Your email address will not be published.