En fornøyd «Familien førstereis»
Den første bussjåføren ville kaste oss av i ingenmannsland midt på natta, og den neste nektet å ta oss med fordi vi hadde for stor penge. For øvrig ble familiens førstereis til «Syden» over all forventning.
Tekst og foto: Vivi Rian
ALBIR: En far som sverger til fiske, jakt og frisk fjelluft. En mor med bleksart hud og livslangt forhold til hyttesommer i ferskvann. Det har aldri gitt de tre ungene gode odds for Sydenturer slik alle klassekamerater forteller om. Men da den norske sommeren hadde vartet opp med regn, flom og vind to år på rad, var også vi på glid. Skulle familien på fem få til en felles tur, begynte det faktisk å haste: Eldstemann bikker 18, flyr snart på egne vinger og er attpå til forelsket! Planleggingen startet rett over nyttår.
Syden ble raskt konkretisert til Spania. Mye på grunn av at eldstemann og midterstejenta kunne ha moro av å teste ut skolespansken. Videre zoomet vi oss inn til Costa Blanca, mest fordi det virket så lettvint å fly fra Rygge til Alicante.
Noe nærmere forhold til feriemål hadde vi ikke der far og mor en vintermørk kveld søkte rundt på finn.no. Kriterier: Leilighet. Tre soverom. Nær strand.
Fire-fem objekter tilsvarte kravene.
Henvendelser ble sendt. To positive svar i retur. Valget falt på tilbudet med overskriften «80 meter fra Albir-stranden». Da var det bare å booke Ryanair – og etteranmelde kjæresten for å forhindre hjem-lengsel hos eldste-mann.
Nærmere klokken to en natt i slutten av juli ventet våre norske husverter utenfor Hotel Kaktus. Det var bare det, at på lappen til bussjåføren sto det Consum som bestemmelsessted. Han rakk å kaste ut både oss og bagasjen før mor innså misforståelsen og far nektet å bli hensatt «in the middle of nowhere», mens sjåføren insisterte på at han ville hjem til sitt «casa». Telefonkontakt ble opprettet med de ventende ved Kaktus, og Mariannes spansk sørget for at vi fikk skyss de siste metrene. En åpen og blid velkomst og en romslig, ren og velutstyrt leilighet ga oss den gode feriefølelsen før vi nådde puta. Og var det ikke noe kjent med Marianne? Undret far.
Døgnrytmen hadde vi bestemt oss for på forhånd: Når gradestokken stiger over 30 + etter klokken ni, er det bare å bli A-mennesker! Den første halvannen timen etter at vekkerklokken ringte klokken halv åtte var den beste stunden for oss voksne. Treningsgale far, for anledningen med strekk i benet, leide sykkel. Trimglade mor valgte joggesko. Sånn fikk vi hver for oss utforsket naturstien mot fyret i syd, Calpeklippen i nord og den sjarmerende gamlebyen i Altea midt i mellom. Alltid med et avsluttende morgenbad i myke, salte og lett avkjølende bølger. At vi etterpå kunne vekke ungdommen med ferske baguetter og seranoskinke, var ikke dem imot.
Minstemann på 12 boltret seg i brenningene og spilte strandleker til han ble faretruende brent, tross konstant påføring av faktor 20. Stranden med vakre, glatte, runde stener var rene massasjeunderlaget de første timene. Deretter ble det betalt solseng – og to parasoller, takk! Kun de mest forfengelige lot seg steke videre. Men du verden så avslappende det er at varmen rett og slett forhindrer en hver form for aktivitet! Og, vil far legge til: Med god samvittighet trekke seg tilbake på balkongen med OL på TV! (De åtti sekkene med ved vi kløyvet på fjellet tidligere i sommer virker så uendelig fjerne!)
Etter mørkets frembrudd unnet vi oss den luksus å spise ute hver kveld. Allerede første middag hadde vi lyst på paella, og tillot oss å bry husvert Marianne om råd. Chiringuito på strandpromenaden, lød tipset. Der var det mandagsstengt, så vi gjorde alle turisters nybegynnertabbe og valgte nok det stedet langs strandpromenaden med dårligst service og kjedeligst mat. Deretter gikk det bare oppover: Paellaen tirsdag var fortreffelig.
Vi varierte med nydelig indisk på Sarita, gode biffer på Steak House, herlige calamares på Enriques og assortert med akompagnement på It`s a small world.
Nettopp at It`s a small world fikk vi bekreftet da vi avla våre verter på Cafe Pavarotti et besøk: Far hadde rett i at Marianne var kjent. Via en barndomskamerat hadde de truffet hverandre flere ganger for mange år siden hjemme i Norge. Fra å ha pekt på en tilfeldig prikk på kartet over Sør- Europa, ble verden plutselig veldig liten. Og trivelig! Det var Marianne og Tom, som via annonse i deres Aktuelt Spania, ledet oss til sykkelutleie hos Eco Scooter. 44 euro for fire dager. Litt dyrt, men super service og sprek sykkel!
Blant attraksjoner og aktiviteter de anbefalte oss, satset vi på en tur til Benidorm. Med lokalbuss rett utenfor døren, var vi raskt på sandstranden i skyskraperbyen. Vi foretrekker faktisk steinstranda «hjemme» i Albir. Men tunfisksalaten på Pinoccio var et høydepunkt! Kjæresten fikk sin piercing på Monster Tattoo, før varmen overmannet oss og vi droppet tur til gamlebyen. Gamlebyen i Altea, derimot, reklamerte mor sterkt for at hele familien måtte oppleve, etter selv å ha latt seg sjarmere på en av de tidligere morgenturene.
Denne gangen gadd vi ikke gå strandpromenaden bortover, men ville ta bussen fra Albir til Altea. Etter ett kvarters venting, var det at bussjåfør nummer to slo til: Far hadde ikke mindre enn 50 euro. Alt for stor seddel, må vite! Ut med oss! Så da var det å traske likevel. Kirkens blå kuppel nærmet seg stadig, smugene ble trangere, kalkveggene hvitere, blomsterprakten mer fargesprakende og de små butikkene malerisk pittoreske. På toppen åpnet brostensplassen seg med flere tavernaer og utsikt både mot Benidorm, fjell-landsbyene og Calp. Først frem med kameraet. Så lunsj og una pinta, porfavor!
For vår familie, med våre forventninger til Sydenferie, kunne vi ikke funnet et bedre sted. Leilighetens perfekte beliggenhet gjorde det lett å leve, om man ville bade, sole, trimme, shoppe eller bese seg. Samtidig erfarte hver og en at en uke var akkurat nok i augustvarme Albir. Bare tilfredshet og glede over en fin ferie var å spore da bussen vi hadde bestilt via Smil, hentet oss hjem. Og denne gangen prøvde ikke sjåføren verken å nekte oss turen eller å kaste oss av på feil sted!
Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i Aktuelt Spania 2012