Dr.Atkins diett og ketolysekur

Slanking er storindustri. Den amerikanske legen Robert Atkins har på verdensbasis fått 17 millioner mennesker til å prøve sin diett. Maten vi ellers advares mot, er tillatt her. I så store mengder som man kan klare å få i seg. Noen mener denne dietten kan være dødelig. Andre takker Atkins for at de endelig har klart å gå ned i vekt.

TEKST: EVIE L. MADSEN
FYSIOTERAPEUT OG BODYFITNESS-UTØVER

Dietten forbyr nesten alle karbohydrater. Det er mat med mye stivelse, slik som pasta og brød, men også en del frukt og grønnsaker. Nesten alt med sukker er forbudt. Derimot er det tillatt med proteinrik mat, slik som kjøtt, fisk, egg og alt det fettet de inneholder – i tillegg til annet fett som oljer og smult. Dr. Atkins prøvde dietten først på seg selv og senere på pasientene sine. Resultatene må sies å ha vært bemerkelsesverdige. En av dem som omsider klarte å slanke seg betraktelig, var briten Brian Clivaz. Han hadde prøvd et sted mellom 8 og 10 ulike dietter uten noe merkbart resultat. Så fant han altså denne dietten der han blant annet kunne innta sin favorittlunsj, lammestek, uten å få dårlig samvittighet. I tillegg kunne han unne seg et par retter til før lunsjen var unnagjort, vel vitende om at alt han spiste var i tråd med slankedietten.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Brian klarte å gå ned ca. 30 kilo ved å følge Atkins diett som slår hardt ned på karbohydratene. Atkins utfordrer termodynamikken Det varte ikke lenge før Atkins’ diett bredte seg til en rekke land. Samtidig kom angrepene mot Atkins og hans slankeråd. Atkins selv fikk alvorlige problemer med å forklare det hele. Dietten hans utfordrer ikke mindre enn en av de mest fundamentale lovene i universet. Denne loven sier at energi verken kan skapes eller forsvinne, bare gå over i andre former. Den gjelder over alt i universet og kalles termodynamikkens første lov, og regnes som grunnpilaren i vår forståelse av kjemi og fysikk.

Energi kan opptre i mange former. Mat er også en form for energi som måles i kalorier. Fysikken sier altså at ingen steder i universet kan energi eller kalorier bare forsvinne. Men i dr. Atkins’ diettunivers skulle det være mulig å spise så mange kalorier man ønsket, og likevel gå ned i vekt. Men anklagene mot Atkins ble mer alvorlige. Mange forskere mente rett og slett at dietten hans kunne være dødelig. En hovedinnvending var at den fettholdige maten ville øke kolesterolinnholdet i kroppen, og dermed tette igjen blodårene og gi hjerteinfarkt.





Kolesteroltesten
Ved Universitetet i Pennsylvania i USA startet Gary Foster en undersøkelse for å sjekke om Atkins diett virkelig økte faren for hjerteinfarkt. Foster regnet i utgangspunktet med at testen ville gi den endelige dødsdommen for den omstridte dietten. Stor var derfor overraskelsen da dataene fra undersøkelsen trådte fram. Foster klarte ikke å finne noe økt kolesterolinnhold som følge av Atkinsdietten. Med andre ord klarte han ikke å påvise at dietten var farlig for hjertet. Men fortsatt var det ingen forklaring på hvor det ble av alle kaloriene.

Atkins ble selv tvunget til å komme med en forklaring på hvordan folk kunne gå ned i vekt når de kunne spise så mye de ville av fettholdig mat. Hans forklaring gikk på hvordan kroppen brukte mat som drivstoff. Atkins la vekt på at fett, proteiner og karbohydrater blir omgjort til energi på vidt forskjellige måter i kroppen. Karbohydrater blir omgjort til energi i noen få enkle reaksjoner.

Men å gjøre om fett og proteiner til energi, er en langt mer kjemisk prosess. Ved hver reaksjon går noe av energien bort som varme. For å gjøre fett og proteiner om til energi, må kroppen arbeide mye hardere, og mer av energien blir derfor brukt opp, mente Atkins. Man ble altså slank bare ved å sitte i godstolen, forutsatt at man spiste den rette maten. Resten ordnet kroppen selv, ifølge Atkins.

Dårlig ånde
Men Atkins hadde flere forklaringer. Den andre hadde sammenheng med det som ble kalt ”Atkinsånden” – en uheldig bieffekt mange Atkinsdiettilhengere klager over. Men dårlig ånde er et tegn på at vekta er på vei nedover, ifølge Atkins. Den er nemlig et signal på at kroppen har begynt på en maksimal fett-forbrenning som kalles ketose. Prosessen settes i gang når kroppen har brukt opp lageret av glukose eller druesukker, og begynner å bruke fett som brensel. I den prosessen skapes et biprodukt som kalles ketoner. Noen av ketonene kommer ut av pusten og gir dårlig ånde. Andre forsvinner med urinen. Atkins mente at ketosen var en grunn til at folk kunne spise så mye de ville, fordi ketonene er energi som ikke er utnyttet, og som bokstavelig talt skylles ned i toalettet.

To dietter sammenlignes
BBC ønsket å gå vitenskapelig til verks for å se systematisk på hvordan Atkins-dietten virket på kroppen. Ved Universitetet i Kansas var to eneggede tvillinger forsøkspersoner. I to uker skulle den ene tvillingen følge Atkins-dietten, med mye fett og proteiner, mens den andre tvillingen skulle følge en mager diett med lite fett. De ble låst inn i hvert sitt forseglede rom. Forskere målte hvor mye oksygen de pustet inn og ut, for å kunne regne ut hvor fort kroppen forbrente føde. Det kunne igjen gi svar på om mannen på Atkins’ diett brukte flere kalorier på å bryte ned fett og proteiner enn broren som gikk på en mager diett. Tvillingenes kroppsvesker ble også undersøkt for å se om det var hold i Atkins’ teori om at kalorier forsvant som ketoner.

Etter 14 dager var resultatene klare. De viste at å forbrenne fett og proteiner ikke krever særlig flere kalorier enn det karbohydrater gjør. Det stemte heller ikke at kalorier forsvant i urinen som ketoner. Tvillingen som hadde fulgt Atkins diett, hadde knapt mistet flere kilokalorier enn sin bror. Mysteriet fortsatt uløst.

Forsøket i Kansas slo fast hva som ikke skjedde, men kunne ikke gi noe nærmere svar på hvor kaloriene ble av ved denne grenseløse kaloridietten. Men for to år siden kom det fram opplysninger fra en stor britisk undersøkelse av fire dietter. Tre av dem var dietter fattige på fett og kalorier. Den fjerde var Atkins-dietten. Alle de fire ga samme vekttap. De tre magre diettene var ikke vanskelige å forklare – forklaringsproblemet lå i hvorfor Atkinsdietten var like effektiv.

Slankernes dagbøker
Det var først da forskerne finstuderte dagbøkene fra de som fulgte Atkinsdietten at de fant noe av interesse. Dagbøkene
viste nemlig at selv om de kunne spise så mye de ville, så spiste de i virkeligheten ikke mer enn de på lavkaloridiettene. Med andre ord: De som går på Atkins’ diett spiser mindre enn de normalt gjør. Neste spørsmål blir da hvorfor folk som kan spise så mye kaloririk mat de bare vil, likevel ikke gjør det. Et svar kan være at denne dietten påvirker et av våre grunnleggende instinkter: appetitten. Det kan se ut som om Atkins’ diett rett og slett demper appetitten.

Nye spiseforsøk
Dr. Susan Jebb og hennes medarbeidere ved Medisinsk Forskningsråd i Storbritannia gjorde et eksperiment. En gruppe frivillige forsøkspersoner ble servert til sammen 486 måltider, der halvparten av porsjonene var tilsatt en raus mengde fett. Ingen av forsøkspersonene visste hvilken variant de spiste. Alle fikk spise så mye de ville. Og etter naermere 500 måltider, var resultatet klart. Fette hadde den motsatte effekten enn man hadde ventet – de som spiste den feteste maten forspiste seg – de trengte kalorier for å tilfredsstille appetitten. Det er altså ikke fettet som får folk på Atkinsdietten til å gå ned i vekt.

Dansk supermarked med svaret
Arne Astrup har anlagt et supermarked i København som trolig er det eneste i sitt slag i verden. Alle matvarer er merket med nøyaktig innhold av kalorier, proteiner og karbohydrater. Astrup er professor ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole i København. Han har drevet et forskningsprosjekt der han ønsket å undersøke hva som kontrollerte appetitten. 60 personer ble delt inn i to grupper, og begge fikk handle i Astrups supermarked. Den ene gruppen handlet mat med mye karbohydrater, den andre gruppen mat med mye proteiner slik som Atkins-dietten, men med lite fett. All mat var gratis.

Undersøkelsen gikk over ett år – og resultatene var oppsiktsvekkende. Den ene gruppen hadde gått klart mest ned i vekt. Det var den gruppen som hadde handlet mager, proteinrik mat. Hemmeligheten er avslørt. Atkins’ diett fører trolig ikke til at kalorier forsvinner av seg selv. Den fører heller ikke til at flere kalorier forbrennes. Den skyldes ikke fråtsing i fett. Hemmeligheten ligger trolig i proteinene – det er de som får deg til å føle deg mett. En økt mengde proteiner ser ut til å føre til at appetitten kontrolleres, og folk spiser mindre enn de vanligvis gjør. Men selv om Atkins’ diett kan hjelpe folk til å slanke seg, kan ingen i dag si med sikkerhet hvilke virkninger den kan ha på helsa vår.

Etter å ha fulgt nærmest utallige dietter i forbindelse med konkurranse- forberedelsene mine i fitness de siste årene, var jeg ikke veldig overbevist om at denne dietten kom til å være merkbart forskjellig fra de andre diettene. Men jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk, og ble overrasket over resultatene jeg merket, bl.a.:

– sultfølelsen var borte eller sterkt redusert i forhold til på andre dietter
– energinivået mye høyere enn når jeg tidligere hadde gått på diett
– hud, hår og negler tydelig sterkere og sunnere
– jevnt vekttap på inntil 1 kg i uken

Så om man ønsker å gå ned i vekt, er det absolutt verdt et forsøk å gå på denne dietten. Men siden man per i dag vet for lite om eventuelle langtidsvirkninger fra ketolysedietten, vil jeg ikke anbefale at man går på den lengre enn 3 måneder i strekk for å være på den sikre siden. Da kan man ta en pause hvor man legger inn litt karbohydrater, enten hver dag eller noen dager i uken, før man begynner på en ny runde igjen om man vil.

Lykke til




Leave a Reply

Your email address will not be published.