Din Molbo – vi har alle hørt uttrykket, men hva forbinder vi det med?

Innbyggerne i Molboland – er Molboer – nei det er ikke begynnelsen på en ukjent historie av Astrid Lindgren.

Geografisk finner vi området Molboland i Danmark, nærmere bestemt den sydøstlige delen av Djursland, Mols bjerge (ja det hette så) er en halvøy mellom Kalvø Vig og Ebeltoft Vig. (Djursland er den «pukkelen» som ligger midt på Jyllands østside.) Befolkningen på Mols er molboer, mange liker det ikke, men slik er det. I følge gammel tradisjon skal ens slekt ha bodd på Mols i minst 7 generasjoner før de kan kalle seg ekte Molboer.

Ebeltoft, med fregatten Jylland, oppfattes av mange som hovedstaden i Molbo-land, men strengt tatt stemmer det ikke. Hvis noen by skal ha den betegnelse er det Agri, som ligger i hjertet av Mols, nær det høyeste punkt Agri Bavnehøj som er 137 meter høyt. Hvis du lurer på det høyeste naturlige punkt i Danmark, er det Møllehøj med sine 170,86 meter. Tidligere var historier om molboers dumheter meget utbredt under betegnelsen molbohistorier. Det sies at mange av historiene er oppfunnet av Århusianere, det finnes det imidlertid ingen data som bekrefter.

Den første boken med Molbo historier kom ut i 1771 utgitt av boktrykker Christian Elovius Magnor, som av kong Christian hadde fått tillatelse til å starte «Viborg bogtrykkeri». Slike historier var inntil da fortalt i lystige lag, og alt etter fortellerens evne og inntakelse av alkohol, brakt videre på folkemunne. Mange nye Molbohistorier kom til og flere bøker ble utgitt. Norge var på den tid en del av Danmark og var sterkt kulturelt influert nettopp fra Danmark, hvilket bidro til å spre Molbo historier også til Norge. I Molbohistorier er alle innbyggere i Molboland stupide, dustete, dumme og ikke særlig smarte. Således er en Molbo både i Norge og Danmark begrepet av en dum person eller handling. Begrepet Molbo finnes også i England og Tyskland. Et eksempel på en Molbo handling fra AGURKPOSTEN:
Molbo-Norge? Duste-Norge? Du velger. Svaret er allikevel det samme.

Vi lever i et land der våre folkevalgte liker å gjøre ting litt vanskelige for oss. Ja, Molbo – Norge er ikke et begrep uten innhold. Tvert imot; duste–Norge er en realitet vi må forholde oss til daglig. La oss for moro skyld starte med at vi må betale hel moms hvis vi velger å drikke kaffen vår inne på kafeen, mens vi slipper med halv moms hvis vi mot formodning velger å drikke kaffen ute på gaten. Dette er jo uhyre morsomt, jeg gjetter at mange turister rister på hodet og sier «Que? Si, señor. Norway. We understand», mens de ler stille inni seg. Og så har vi jo alt det morsomme innen fiskeri. En Alta-fisker måtte her om dagen sage av 3 fot av sjarken sin for å beholde kvotene sine på makrell og torsk. Jada, du leser riktig. Båten hans var plutselig blitt for lang. Nye regler sa at båtene skulle være max 11 meter, og så måtte han altså kutte. Rimelig spesielt. Og det er ganske sikkert bare i Norge at duste-byråkratiet klarer å skape slike situasjoner, til stor glede for komikere.

Men det var Molbo historier fra Molboland jeg kom bort fra, la meg derfor avslutte med et par typiske Molbo historier:
En gammel Molbo hørte engang at det var kommet et norsk skip til Ebeltoft. Han hadde aldri sett en nordmann, og derfor besluttet han å gå ned og hilse på dem. Han gikk ned til havnen, og over landgangen til skipet. Der var ikke en sjel å se noen steder, for alle hadde gått i land. Men det lå noen hummer, som var sluppet ut av en kurv, og krøp rundt på dekket. Molboen trodde at det var skipes besetning. Han gav en av dem hånden og sa: «Go`dav farlil» Men hummeren bet ham så han skrek! Da han hadde trukket hånden til seg, sa han: «Det er et lille folkeslag, de nordmenn. Men et fast håndtrykk, det har de.

Eller hva med denne?

Det var krig i Danmark. Noen mol-boer hadde reist til Århus for å kjøpe våpen, men hadde ikke lykkes. Molboene hadde vendt hjem fra Århus uten gevær til å forsvare landet med. Hus til leie for badeoppphold ved de varme kildene i Fortuna. De deilige varme kildene i kurbadet Fortuna ønsker deg velkommen. Fantastisk avstressende og legende. Du blir fort frisk av revmatiske plager. Men da de stadig var redde for at fienden skulle komme, besluttet de å rede hva redes kunne. De ville først rede det som de holt aller mest av, nemlig kirkeklokken. Etter mye mas og besvær fikk de endelig klokken ned fra kirketårnet, men så var de lenge uenige – uenige om hvordan de skulle gjemme klokken så fienden ikke kunne finne den. Til sist ble de enige om å senke den i havet. De slepte klokken ned til en stor båt, og rodde laaangt ut på havet hvor de kastet klokken i vannet. Men da det var gjort, ble de plutselig urolige og spurte hverandre: «Ja nå er klokken jo riktignok skjult for fienden, men hvordan skal vi finne den når fienden en gang er drevet ut av landet?» Da reiste den klokeste av dem seg opp og sa: «Det er da lett nok! Vi setter bare et merke ved den!» Og i det samme trakk han sin kniv opp av lommen og skar et dypt merke i båten, på den side hvor klokken var kastet ut. Etterpå rodde de glade hjem, for nå var de sikre på at de kunne finne klokken igjen.

Selvsagt har det kommersielle også fått sin plass, du kan blant annet kjøpe Molbo cheese, for ikke å snakke om Molbo Bitter, som på messen The Vining & Dining Fair i Roskilde feb. 07 ble kåret til verdens beste dram. Den er å få kjøpt på Polet i Norge.