Den skrekkinngytende FLÅTTEN

De som har hund kjenner godt til flåtten som trives i husdyrets pels. Men flåtten kan også angripe mennesker. Stadig flere blir syke av flåttbitt og får Lyme Borreliose. Hva kan vi gjøre for å unngå sykdommen?

Tekst: Bente Puig

Flåtten trives i varme strøk. I Spania er forekomsten av dette dyret stort, spesielt i skogkanten og der hvor det finnes dyr. Mange har nok oppdaget flåtten i pelsen på sine husdyr, en liten edderkopplignende skapning som blåser seg opp til en grå liten ball når den suger blod fra sitt offer. Forekomsten er aller størst i sommerhalvåret fra april til oktober.

Flått kan gi alvorlige virussykdommer

Flått kan føre med seg smitte fra alvorlige bakterie- og virussykdommer. Lyme Borreliose er den vanligste sykdommen overført av flått, og kan ramme både dyr og mennesker. Symptomer på denne sykdommen er vanligvis utslett som sprer seg ringformet utover i huden. Utslettet oppstår i løpet av 3 til 30 dager etter at man har blitt bitt. Antibiotika er eneste behandlingsform i slike tilfeller.

I sjeldne tilfeller kan nervesystemet, enkelte ledd eller hjertet angripes. Den mest alvorlige og i noen tilfeller dødelige sykdommen som smitter gjennom flåttbitt er Skogflåttencefalitt. Det er en infeksjon i sentralnervesystemet forårsaket av TBE-viruset som spres med flått. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn enn hos voksne. Dyr, bl.a. hunder, kan bli infisert, men det er usikkert om dette kan føre til sykdom.



Det er stor variasjon i det kliniske bildet fra asymptomatisk til svært alvorlig sykdom. Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter er av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, følger hos ca. 30 % symptomer på hjernebetennelse i form av søvnløshet, forvirring, eventuelt oppkast, nakkestivhet og lammelser. Ofte er det langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnplager.

Komplikasjoner i form av nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige i etterkant. Hvis man skal til områder der TBE er vanlig kan man vaksinere seg på forhånd. Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og «ute av humør», den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.

Ikke bare hunnflåttene som suger blod

Mange er av den oppfatning at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker. Bakgrunnen for denne oppfatningen er at det er de voksne flåttene som er lette å oppdage da de blir opptil 1 ½ cm lange. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. De små larvene og nymfene kan også rett og slett vaere vanskelig å oppdage på grunn av den lille størrelsen de har. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker.

Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og graver seg ned i bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene, som bare er rundt en halv millimeter lange, kryper opp i markvegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfisler. På grunn av en meget begrenset egenbevegelse vil forekomsten av slike larver være meget flekkvis.

Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, og det er vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og munnviker på fugler. Larvene kan imidlertid også suge blod av større dyr, inkludert mennesker. Larven suger blod i 2-4 dager, og har da nådd en størrelse på ca 1,5 mm. Den slipper seg så ned på bakken. Avhengig av temperaturen tar det fra en til flere måneder før den skifter hud og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet.

Nymfen overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til.

De voksne hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles.

Rask reproduksjon av flått

Utviklingen fra egg til voksen flått, som igjen legger egg, tar omtrent tre år. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt i hagen.

Dersom man ferdes på områder med mye flått bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene. Bruk av myggmidler som inneholder DEET på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter. Det er viktig å sjekke seg selv, samt hunden og katten, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen.

Fjerning av flått

Det er viktig å fjerne flåtten så tidlig som mulig. Sitter flåtten fast i mer enn 24 timer øker risikoen for overføring av Borrelia-bakterier. Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i løpet av 3 dager til 4 uker etter flåttbittet. Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder.

Slik fjerner du en flått

1. Ta tak med pinsetten, eller fingrene, helt nede ved huden, og dra flåtten raskt rett ut. Da har du størst mulighet for å få med deg hele flåtten, inkludert munndelene som har bitt seg fast.

2. Om hele eller deler av munn og hode sitter igjen i huden har det ingen betydning i forhold til overføring av Lyme borreliose. For å unngå infeksjoner i bittstedet er det imidlertid best å få fjernet alt. Bruk en pinsett til å dra ut det som evt sitter igjen.

3. Vask gjerne bittstedet med såpe og legg på litt antibiotikaholdig sårsalve. Dersom du i tiden etter flåttbittet føler deg slapp, har hodepine eller muskelsmerter og eventuelt får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet, bør du kontakte lege. Det kan gå opptil 30 dager før utslettet viser seg.

Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.

I Spania heter det at man skal brenne flåtten i rumpa med en sigarettsneip eller fyrstikk for at den skal slippe taket, men det er uvisst om rådet fungerer.

Leave a Reply

Your email address will not be published.