Costa Blanca Car Wash – Bilvask for hånd
Bilvask for hånd, reklamerer de med. Reidun og Vasile har hatt hendene fulle siden oppstart i juli i år.
TEKST OG FOTO: BENTE PUIG
Rose Royce «At the Carwash», syttitallets diskotoner, spiller lekent i tankene på vei bort til vaskehallen. Et lite rødt hus langs N-332 i Altea. Garasjeporten står på vidt gap, og skiltet ved inngangen forteller meg at jeg har nådd målet. Reidun kommer ut og møter meg. Sjefen selv, Vasile, er i full sving med rengjøring.
– Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle komme til Spania og vaske biler, og attpåtil synes det er gøy, ler Reidun. Selv jobber hun som sekretær og norsklærer, men må ofte hjelpe til i vaskehallen når pågangen er stor.
– Det er faktisk ganske tilfredsstillende å se de gode resultatene, skyter Vasile inn, – men det er hardt arbeide.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Vasile har arbeidet i byggebransjen i tyve år, og mener at denne jobben er fysisk mye mer anstrengende.
– Den første måneden gikk jeg ned flere buksestørrelser. Det var midt på sommeren, brennende hete og i denne jobben er man i kontinuerlig bevegelse, sier Vasile som forteller velvillig om arbeidet sitt mens han nitidig renser setene i bilen han har fått inn. Det er nemlig ikke bare karosseriet som får en overhaling i denne vaskehallen. Her tilbys rengjøring både utvendig og innvendig, samt stoffrens av seter, gulv og tak. Og trenger du en oljeskift, ja, så får du det også.
– Vi rengjør alle type biler, fra små tosetere til store firehjulstrekkere. Vi har en avtale med de nærliggende bilforretningene, og får inn alle type biler fra Fiat Panda til luksusbiler i hundre-tusen-euros-klassen.
Generelt synes jeg det er gøy å rengjøre, men ekstra gøy når det er en luksusbil, sier Vasile og smiler. Reidun og Vasile er et radarpar som ikke er redd for å ta i et tak, og sammen har de stått for oppussingen av rålokalet.
– Vi holdt på meg oppussing i en og en halv måned, og i og med at Vasile har lang bakgrunn i byggebransjen, kunne vi gjøre det meste selv. Vi fikk selvfølgelig hjelp med rør og det elektriske, sier Reidun og forteller om det underjordiske oljefiltreringssystemet de fikk innlagt.
– Man er påbudt å ha et avløp som filtrerer olje fra vann, slik at ikke alt går i samme utløp og forurenser. Oljen blir dermed liggende i en egen underjordisk tank, som tømmes med jevne mellomrom, forteller Reidun.
Veggene i vaskehallen er dekorert med figurer, og «gummi-Pluto» vekker spesielt min barnslige oppmerksomhet der han står strategisk plassert oppå et lysstoffrør. Jeg er helt enig med vertskapet at selv en vaskehall skal ha sin veggpryd.
– Vasile er tattoo-artist, og han har samlet alle pyntegjenstandene for et fremtidig tattoveringsstudio, forteller Reidun og viser sin nyervervede tattovering på ankelen.
Paret tar en ting om gangen. Foreløpig er timelistene ved vaskehallen fulle, og tattoveringsstudiet må av tidsmangel la vente på seg. Men de som kjenner Reidun og Vasile vet at drøm ofte blir virkelighet for dette initiativrike paret «at the carwash».