Barn på tur – Korsfarere på oppdagelsesferd i Bolulla
Naturen i Spania kaller, den er med på å lokke nordmenn ned til vårt område. Fjellene står der, klare til å benyttes, men ikke alle gjør dette. Her er noen tips til barnefamilier.
TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG NIELSEN
Vi står opp en søndagsmorgen for flere år siden, hele familien er klar. Klar til historisk vandring i fjellene ovenfor Marina Baixa. Ungene er lokket ut av PC vaner og sofakrok, her skal det kriges. Bilturen går forbi Polop, videre gjennom Callosa og vi passerer turistfellen Font de Algar. Få kilometer senere dukker det autentiske Spania opp, Puebloen, landsbyen som sover like heftig som den lever. Puebloen heter Bolulla og er en perle som klamrer seg fast i den nordvendte skråningen over elven.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Vår tur passerer også Bolulla, korsfarerne bak i bilen er fornøyd med opplegget. Sekkene er pakket og kostymene klare. Vi skal innta maurerborgen på toppen av fjellet innerst i Bolulladalen. Et par kilometer etter landsbyen i en skarp venstresving, går veien inn til venstre. Vi fortsetter oppover på slitne, asfalterte veier, og helt på toppen ankommer vi en parkeringsplass.
Litt «bensin» fylles på barna. Sjokoladebitene virker oppmuntrende, gradestokken konstateres å være midt på tyvetallet og vi legger i vei. Noen engelskmenn bygger sitt ferieparadis på en sæter og kikker rart på familien som tumler oppover med tresverd og sekker fulle av kostymer. Som engelskmenn flest hilser de ikke, ønsker nok at ruten ikke skal friste til gjentakelse tenker jeg, mens jeg forsøker meg på et smil. Liten vits i å bruke energi på ugjestmilde folk når man er på tur, vi er på offisiell merket rute og er i vår fulle rett og uten at det forsøkes mer på positiv kontakt passerer vi nåtidens erobrere (som om vi ikke er det selv) og ser opp mot målet.
Like ovenfor den erobrede sæteren, går stien opp til høyre, ruinen skimtes i bruddstykker mens vi gir oss i vei oppover. I begynnelsen går det greit, masse steiner og ulendt terreng, men for en kampsugen korsfarer er ikke det noe problem. Ungene hopper som fjellgeiter fra stein til stein, mens pappaen sukker og stønner i sin kamp mot tyngdekraften. Etterhvert blir terrenget verre, det blir bratt og borgen virker utilnærmelig. En ting er å ha høydeskrekk på egne vegne, men når ens aller kjæreste små klamrer seg til klippene, mens vi mer eller mindre sidelengs nærmer oss målet blir det nesten for mye. Tanken kretser mellom dem i fritt svev ned fra stupet eller mitt eget hjerteinfarkt.
Hustruen er imidlertid trygg og oppmuntrende, for det er jeg som trenger oppmuntring, ikke korsfarerne med sine sverd og drakter som langsomt nærmer seg fienden. Vel oppe i Bolulla festningen blir det lek i ruinene, fantasier om bjørn og ulv i huler og et tiltrengt måltid og god kald drikke. Familiedagen er en suksess, historien på vei inn i ungenes bevissthet og lykkefølelse er til å ta og føle på. Bare man slapp å klatre ned igjen…
Det er mange muligheter, på annenhver fjelltopp finner man ruiner, i de fleste fjell er det klare kilder med kaldt, rent vann, og terrenget er gjestmildt tilrettelagt med veier og stier som ofte er godt merket av den spanske turistforeningen.
En annen mulighet er å ta i bruk sykkelen. Legg sykler på taket eller på sykkelstativet og legg i vei. Via verdes, grønne veier, er veier som er tilrettelagt for sykling eller gåturer De er lagt i gamle jernbanetraseer og man passerer massive broer og mørke tunneler på veien. Husk bare lykt. Jeg har flere ganger gått gjennom tunneler uten lykt som ligger gjenglemt hjemme. Når tunnelen er 50 m går det greit, men når du skal gjennom 3-400 meter lange togtunneler i bekende mørke er moroa over. Ikke engang fingrene mine kunne jeg skimte, langt mindre de andre i følget. Hjertet gjør ekstraslag ved hver ukjente lyd man hører og vel igjennom var det morsomt igjen.
Om vinteren er det ikke lang vei til alpinanlegg, Valdelinares og Javalambre ligger 2,5 time nordover, mens man finner hele pyrineene med den dobbelte reisetiden i samme retning. Sydover finner man verdens sydligste alpinanlegg nord for polarsirkelen vel og merke. Sierra Nevada er et fantastisk anlegg i over 3000 meters høyde. Til alle anleggene kommer man på egen hånd eller ved å delta på tilrettelagte turer.
Uansett, å reise på tur er fullt ut mulig i Spania som i Norge. Vi har stekt pannekaker, grillet på de tilrettelagte grillplassene i området, kokt kaffe, tatt et glass vin eller brus og hygget oss på spansk vis. Er du ny området, så ta i mot vårt råd.: Ut på tur aldri sur!