Barn på lavkarbo
Morsmelken er som tykk fløte. God og feit. Den gjør at babyen vokser og holder seg sunn. Er det noe logikk i at når barnet er ferdig å amme, så skal det gå over til korn, lavfett, pasta og ris?
Tekst: Melissa Thelwall Bjargo
Jeg ser daglig i lekeparken foreldre som gir barna sine hvitt brød med sjokoladepålegg, kjeks, boller, potetgull og godterier. Det hele sklir ned med en juice. Foreldrene tror at dette er det barna trenger etter en lang dag på skolen, og lever i god tro at barna deres vokser seg sunne og sterke.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Det de ikke vet er at dette skaper ubalanse i kroppen til den lille og på sikt er sykdomsfremkallende. Karbohydrater (spesielt de raffinerte) gjør at blodsukkeret stiger til vers og kroppen må produsere mye insulin for å senke det. Dette er ikke noe problem en sjelden gang men når vi vet at opptil 80 % av barnas mat er basert på karbohydrater så er det grunn til bekymring. Spaghetti, pizza, fiskeboller, eller for eks lasagne til middag fører igjen til atter en gang at bukspyttkjertelen må produsere insulin. Over lengre tid kan denne berg- og dalbanen resultere i diabetes, konsentrasjonsproblemer, allergier, fedme (om det er lite bevegelse inne i bildet) og andre plager.
Barn bør spise seg mette, men på riktig kost. Før korn ble introdusert fantes det ikke tannråte, diabetes, allergier eller fedme. Mange barn har både gluten-og kumelkallergi uten å vite det. Og de sliter med plager uten å vite hvorfor.
I Sofie Hexeberg sin siste bok ”Bekreftelsen” kan man lese historier om forskjellige plager og lidelser som er blitt mye bedre etter at kosten er lagt om til lavkarbo uten melk og korn. Barn har fått mer overskudd, mageproblemene er bedre, hudproblemer som har blitt borte, de som har vært overvektig har gått ned (eller undervektige gått opp), og humøret har blitt bedre.
Lavkarbo er ikke en diett, men et kosthold man følger livet ut fordi man føler seg vel.
Når mine egne barn en sjelden gang får servert karbo så tar det ikke lang tid før de er sultne igjen. Får de bløtkokt egg, kan de gå i timesvis uten å nevne ordet mat.
Når man spiser lite karbohydrater, moderat med proteiner og mye naturlig fett kommer du i kontakt med den naturlige metthets- og sultfølelsen. “Fet animalsk mat kombinert med grønnsaker, bær, nøtter og frø er dessuten mye mer næringsrik enn kornbasert kost”, sier Sofie Hexeberg.
Ernæringsterapeuten Siv Hauge tror at mange foreldre er redde for at barn ikke får i seg nok mat. Spesielt hvis barna er kresne og småspiste, er det mange som går i «pasta, ris og brød-fella». Denne maten brytes ned allerede i munnhulen til sukkermolekyler og gir dermed en søt smak. Dette kan fort bli en ond sirkel, hvor barna nekter å spise annet enn mat som gir sødmesmak i munnen.
Heller ikke barn skal ha noen former for lettprodukter, som magre meieriprodukter. Det finnes ingen bevis på at melkefett er skadelig, verken for barn eller voksne. Mange nye studier viser det stikk motsatte, at for lite naturlig fett er helseskadelig. Selv om vi i årtier er fortalt at det er gunstig å redusere fettinntaket, viser nyere forskning at mange barn og voksne får fordøyelsesproblemer og blir trøtte av å av å spise mye brødmat”, sier hun.
For hvem har vel ikke opplevd at barn får sukkerkick av en is, hvorpå etterpå blir det grining og sutring med liten lyst på middag?
Tro det eller ei, men man skal være forsiktig med å gi for mye frukt også. Fruktsukkeret gjør at kroppen igjen får høyt blodsukker. Et godt tips er å servere litt nøtter sammen med frukten. Eller helle litt kokosolje over. Det gjør vi hjemme, så får barna i seg riktig fett, og de har et stabilt blodsukker.
Da ønsker jeg alle en god og fet junimåned. Og for mer skriblerier, følg meg gjerne på bloggen min:
www.melissaspania.no
Fet hilsen fra Melissa
Denne artikkelen er tidligere publisert av magasinet Aktuelt Spania i 2012.