Avkorting av trygd til utlandet?

Det har lekket ut motstridende informasjon i mange medier angående den pågående utredningen om avkorting av offentlige ytelser, der man skal ta hensyn til bostedslandets kostnadsnivå, når man regner ut hva mottakeren skal få. De mange utsagnene, blant annet fra Arbeiderpartiets egne politikere, skaper stor usikkerhet i hva regjeringen egentlig har av planer, og om dette vil ramme pensjonister og andre støttemottakere i f.eks Spania.

Tekst: Tom Bjørnø

Det virker som det hemmelighold denne saken har fått, gjør at heller ikke regjeringen selv vet hva som foregår i arbeidsgruppen som er nedsatt for formålet. Denne gruppen skal ha arbeidet med saken ut fra et politisk ståsted, uavhengig av faglig kompetanse innenfor jus, helse og økonomi. Det i seg selv borger for en mangelfull behandling av en sak som berører mange. Det er også et temmelig svevende tidsperspektiv på når denne gruppen skal være ferdig med arbeidet sitt, men det antydes en gang rundt årsskiftet.

Det foregår mye bak lukkede dører i det politiske liv. Når en slik sak som dette får mediaoppmerksomhet, er det mange som mener, synes og “vet” mye. Det vi vet er imidlertid at denne arbeidsgruppen er omgitt med det største hemmelighold. Det rimer etter manges syn dårlig med forsikringene fra Jens Stoltenberg etter 22.juli, da han høytidelig lovet mer åpenhet. At forvirringen er stor, vitner disse utsagnene om:

“Det vil ikke være aktuelt for Arbeiderpartiet å gjøre endringer i utbetalinger til uføretrygdede nordmenn i utlandet” (Helga Pedersen, leder i APs programkomite. Dette etter Hadia Tadjiks følgende utsagn: 1.” Barnetrygd, kontantstøtte og uførepensjon bør følge prisnivået i det landet pengene blir betalt ut” 2. “Det er uaktuelt at ordningen vil gjelde alderspensjon”. 3. “Et av de konkrete forslagene utvalget har kommet med er at vi må utrede kjøpekraftsjustering av alle eksportbare ytelser fra Folketrygden. Det betyr at dersom man tar med seg en ytelse ut av landet, skal størrelsen vurderes etter hva ytelsen er verdt i det aktuelle landet.” Som man seg ser slår det ene utsagnet det andre ihjel.

Man prøver å innbille folk at eksporten av ytelser ikke vil ramme nordmenn i blant annet Spania. Det samme sa man den gangen planene om kildeskatt ble kjent. Hemmelighold omkring gruppens mandat gir enda større grunn til mistenksomhet. Seniorsaken Spania følger etter beste evne med i hva regjeringen gjennom departementene foretar seg. Men med hemmelighold er det ikke lett, for viktige ting på gang gjemmes bort på nettet, sier sekretær i Seniorsaken Spania, Gunnar Lund til Aktuelt Spania.

Sammen med den lokale lederen, Randi Heggertveit , har han lenge kjempet for større åpenhet i denne nye saken, rettet mot blant annet nordmenn i utlandet. -Dette er direkte smartness for å lure folk – og samtidig ha en suspekt forklaring på at ”saken har vært tilgjengelig på nettet, mener han. Allerede i 2006 oppdaget Seniorsakens forgjenger ”Protest mot Kildeskatt” planene om å innføre kildeskatt og via stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter ble det stillet en interpellasjon om saken i 2007. Daværende finansminister og kildeskattens mor, Kristin Halvorsen svarte da at det ikke ville bli noen kildeskatt for nordmenn i Spania, Pakistan og Thailand. Så mye var det løftet verdt. Hennes departement arbeidet med saken som året etter ble vedtatt i Stortinget og gjennomført fra og med 2010. Lund hevder at kildeskatt for nordmenn i Spania er ulovlig fordi den er direkte i strid med skatteasvtalen mellom landene. Klagesaken ligger og venter i Brussel. Rederiforbundet vant tilsvarende rettssak om kildeskatt, men de hadde jo penger til å føre sak!

I april 2012 oppdaget seniorsaken i Spania planene om en mulig reduksjon av trygd og pensjoner for norske residente i Spania. Det var først Høyres Erna Solberg som fortalte at regjeringen arbeidet med et forslag om dette. Men folk som ikke var til stede på møtet, påsto at det var Høyre som ville gå inn for dette og så begynte ryktene å gå. Slik kan en sak snus på hodet. Seniorsaken Spania gikk så løs på Arbeidsdepartementet og fikk flere ”beroligende” svar, og først etter direkte spørsmål om mandatets ordlyd og arbeidsgruppens sammensetning, kom det fram at mandatet var unntatt offentlighet.

Også opposisjonen i Stortinget har påpekt at urimelig mange saker er unødig unntatt for offentlighet, med andre ord hemmeligholdt. Mer og mer blir avgjort i departementene og stemt gjennom av en samlet rødgrønn majoritet! Da er det vanskelig å ta statsministerens fraser om åpenhet på alvor. Hvorvidt nordmenn i Spania har grunn til å bekymre seg for sin trygd, kan vi ikke med sikkerhet si noe om, mens andre hevder de “kjenner lusa på gangen”.

Selv om avtroppende regjering skulle klare å gjennomføre dette innen høsten 2013 vil en ny ikkesosialistisk regjering ha mulighet for å bremse eller forandre på dette, slik Høyre og Frp har lovet når det bl.a. gjelder formueskatt og arveavgift.



Denne artikkelen er tidligere publisert i Aktuelt Spania i 2012.