Avignon: Pavenes by
En fantastisk beliggende by. Helt sør i Provence Frankrike på venstre bredd av elven Rhône. Byen er mest kjent for sin historiske rolle som sete for syv paver i det 14.århundre. Det er vel verdt å ta noen dagers utflukt for å se nærmere på både historien og også alt det vakre dette området har å by på.
Tekst og foto: Tine M. Sandboe
Her finner du kanskje noen av Europas vakreste bygg, storslåtte hager og parker, nærheten til Rhône og naturen. Alt dette gjør Avignon til et fantastisk sted å besøke. I tillegg finner du trange smug med et stort antall mange små og spennende butikker. Det er like mange små og større spisesteder, og svært mange overnattingssteder knyttet til Avignon. Det er i det hele tatt et pulserende liv i området samtidig som du lett kan finne en avsides liten restaurant med de lekreste retter. Det er marked på torget, med malende kunstnere og mange salgsboder av ulike slag.
Trenger du leiebil? Garantert billigst
I nordenden av byen finnes spor etter en festing som er datert til keltisk tid. I året 49 f.kr. overtok Julius Caesar byen, senere Augustus, Claudius og Hadrian. I denne tiden var byen et viktig senter. Byen ble til tross for sitt sterke byggverk sterkt skadet under invasjonene fra år 474, og ble ødelagt igjen i 737 av frankerne under Karl Martell etter at borgerne hadde tatt arabernes side. Siden det, hørte byen til kongedømmet Burgund, og siden kongedømmet Arles.
Pavenes Avignon
Pave Bonifatius 8. opprettet i 1303 et universitet i byen. Dette ble raskt berømt for sine jusstudier. Universitet var blant Frankrikes beste i dette faget helt frem til den franske revolusjonen. Pave Klemets 5. valgte å bosette seg i Avignon. Han var den første av syv som valgte å slå seg ned her. Periodene der pavene hadde sitt hovedsete i Avignon, var fra 1309 til 1377. Denne perioden ble kalt pavenes ”babylonske fangenskap”. Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man ventet av paver. Situasjonen ble etter hvert så pinlig, at kritikere arbeidet for å få pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma.
Murene som ble bygget av pavene i årene før 1348 er godt bevart. De utgjør ikke spesielt sterke festningsverker, da heller pavene satte sin lit til å befeste selve pavepalasset. Den gotiske bygningen som ble reist i tiden 1335 – 1364, har vegger som er mer enn 5 meter tykke. Bygget ligger på en naturlig klippe som er vanskelig å angripe. Etter revolusjonen ble den i mange år brukt som militærforlegning. I dag er palasset et museum.
Denne artikkelen er publisert i Aktuelt Spania utgave 16 i 2008.