ARV- OG SKIFTE ETTER AVDØD NORDMANN I SPANIA

Bifrost Advokater skal i en artikkelserie se nærmere på forholdene rundt arv og skifte for nordmenn som dør i Spania. I forrige nummer så vi på noen av grunnreglene for skiftet i Spania. I dette nummeret skal vi se på uskifte.

Tekst: Thomas Rønning www.bifrostlaw.com

Som vi var innom i forrige utgave, så er det norsk arvelov som gjelder for fordelingen i et skifte i Spania etter en avdød nordmann. Dette innebærer i prinsippet at også reglene om uskifte skal gjelde, og lengstlevende har derfor rett til å sitte i uskifte med midlene i Spania. Dette enkle utgangspunktet kompliserer seg dessverre en del i praksis. I spansk rett er man ukjent med uskifte slik vi kjenner det fra Norge. Man har noen ordninger som likner litt, f.eks. å overta arven “udelt”, men dette har ikke de samme virkningene som det norske uskiftet.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Det som er veldig særnorsk er den svært vide fullmakten og disposisjonsretten gjenlevende har over hele boet i uskifteperioden. Det er derfor en sterk og iboende motvilje hos spanske myndighetspersoner, særlig hos skattemyndigheter, eiendomsregistre og notarius publicus, til å godta at de norske reglene om uskifte kan gjelde fullt ut i Spania for den norske enken/ enkemannen, selv om det teoretisk sett er slik det skal og bør være. I praksis møter man som nevnt mye motbør, og dette går i første rekke på dette at man skal kunne disponere nærmest fritt over midlene til førstavdøde uten først å ha skiftet boet. F.eks. eiendomsregistret nekter å tinglyse uskiftet på grunnboksbladet, slik at gjenlevende kan selge eiendommen selv om avdøde fortsatt har halvparten av grunnbokshjemmelen.

I tillegg kommer som nevnt i tidligere nummer, at hvis avdøde ikke lenger var folkeregistrert bosatt i Norge, så får ikke gjenlevende ektefelle engang utstedt uskifteattest fra norsk skifterett, og da kan vedkommende bare glemme å få medhold i at han/ hun skal kunne sitte i uskiftet bo med verdiene i Spania.

I praksis har løsningen i Spania blitt at man forsøker å finne løsninger som “omgår” problemet. Det har blitt hybridløsninger hvor man tar litt fra norsk og litt fra spansk rettsvesen. I testamenter er det blitt vanlig at man setter hverandre inn som gjensidige enearvinger, selv om dette er i åpenbar strid med norske regler om pliktarv for barn. Dette gjøres som et forsøk på å sikre at gjenlevende ektefelle kan disponere fritt over eiendommen i Spania, og siden uskifteordningen ikke praktiseres som forutsatt etter norsk arvelov, blir dette en hybridløsning som fungerer i praksis hvis barna ikke slår seg vrange. Men det innebærer et skifte, og utløser arveavgift.

Etter et dødsfall kan man forsøke seg på en “spansk en”. Man kan ganske enkelt la være å skifte. Dette er ikke lov. Men det er sjelden noen særlig oppfølging, og hvis man ikke trenger å gjennomføre noe skifte av formelle årsaker (som f.eks. et salg), så er dette en uformell måte å “tvinge” seg til et uskifte i praksis. Det er ikke å anbefale, men man ser en del mennesker satse på denne løsningen. Arveavgiftskravet foreldes jo etter 4 år.

Hvis man har uskifteattest så kan denne brukes til å få gjennomført et skifte i Spania. Ja, du hørte riktig. Attesten fra norsk skifterett som dokumenterer at du som gjenlevende ektefelle ikke trenger å skifte boet til din avdøde ektefelle, kan brukes som rettslig grunnlag for å gjennomføre skiftet i Spania med deg som enearving. Det positive med dette er at du får alle verdier over på ditt navn, og kan således disponere fritt over midlene i Spania. Det negative, foruten at det er i strid med norsk arvelov, er at det anses som skifte, og utløser arveavgift mm.

Jeg har nevnt noen eksempler på hvordan folk i praksis “omgår” reglene om uskifte her i Spania. Målet er som regel å etterligne den frie disposisjonsretten man har i det norske uskiftet, og som spanske myndigheter nekter å godta. Som regel oppnår man bare slik disposisjon i Spania hvis man står som eier, og selv om løsningene er feil strengt juridisk og teoretisk sett, så er det i praksis slik det gjennomføres. Ulempen med å stå som eier, istedenfor den bruksretten uskiftet berettiger, er at det hele anses som skifte og utløser derfor avgifter. De fleste av løsningene er umulige å bruke hvis man har særkullsbarn.

I neste nummer skal vi gå dypere inn i reglene om uskifte i Spania, og vi skal ta opp enkelte spesielle typetilfeller for å illustrere en del av poengene som har vært nevnt hittil i denne artikkelserien.

Les også del 1 og del 3 av temaet Arv og Skifte etter avdød nordmann i Spania.
Del 1 – Arv og skifte etter avdød nordmann i Spania
Del 3 – Arv og skifte etter avdød nordmann i Spania

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.