Appelsinkrigen

Den så absolutt viktigste frukten i Citrusfamilien heter Citrus sinensis, den søte appelsinen, – for å skille den fra Citrus aurantium, den bitre appelsinen. Man mener at appelsinen muligens er en krysning mellom grapefrukt og mandarin, men sikker er man ikke. Navnet appelsin mener man opprinnelig kom fra sanskrit hvor det betydde appelsintre. Vi har tatt vårt ord fra Kina, og sier kina-eple, med varianter: Hollandsk: Sinaasappel. Tysk: Apfelsine og Skandinavisk: Appelsin. Islandsk: Upplasin. Mens Spania, Frankrike og England har tatt det latinske navnet orange etter fargen.

Tekst: K. J. Hermanrud
Foto: Karin Eickel-Hermanrud

Årets juleappelsiner kom til jul!
For ikke så mange år siden var appelsiner noe som man i Norden bare fikk til jul. I kalde og mørke land som Nordrussland og Skandinavia er det viktig med tilskudd av C-vitaminer i vinterstid. Før det ble vanlig med flyfrakt og kjølelagre, var det ikke lett å frakte appelsiner for disse tåler ikke lang lagring. Den gang kom alltid båtlaster med juleappelsiner til Skandinavia i november. Og utskipnings-havna var ofte nettop Valencia. Men ellers i året var det lite appelsiner på bordet i de tusen hjem. Det er bare i de siste 50 åra at appelsinen er blitt en del av kostholdet vårt. Først i Nordamerika, men idag over hele den vestlige verden er appelsinsaft blitt en del av frokosten. Og den beste saft-appelsinen kommer fremdeles fra Valencia området. Her i området er dyrking og foredling av appelsinen en vitenskap. Forbedringen av artene er en stadig prosess og i Valencia har de eget institutt for forskning og utvikling av citrusfruktene.

Dumpingpriser.
Men nå er det blitt knivskarp konkurranse! 80% av all appelsinsaften idag er et fryst konsentrat fra Brasil. Og fra Nordafrika kommer det svære lass med appelsiner til Spania til dumpingpriser. Himmelen er ikke lenger blå! Pais Valencia har dyrket appelsiner siden uminnelige tider og hele delstaten har citrusfruktene som en meget viktig inntekt, men idag er de iferd med å miste denne. Derfor har det vært store demonstrasjoner og diskusjoner rundt cirtusfrukten i Valencia de siste årene.

“PRECIOS JUSTOS,”
ropte bøndene i Valencia forleden. De streiket for bedre priser. “Nei, dette er det dessverre ikke mulig å få til” sa regjeringen. “I dagens situasjon er det er ikke lenger opp til Spania å bestemme prisene. Prisen på citrusfrukt er nå blitt avhengig av andre faktorer, så regjeringen står maktesløs.”
Men bøndene føler seg også maktesløse og sier at regjeringens frie import vil ruinere dem.

Ting som skjer og ting som ikke burde skje.
En ting er det å leve med en Vårherre som skrur varmen av og på ettersom han selv ønsker det, slik at appelsinhøsten enten slår feil eller at det blir kronår. Sånn er det bare! Iår har vi for eksempel hatt en av de kaldeste vintere i manns minne. Derfor blir nok la cosecha de naranjas iår heller dårlig. Men vi sier Ja, Ja, og håper på neste år! Men det blir en annen ting å leve med alle fjern-bestemmelsene fra Brussel. Hva de spanske appelsinbøndene ikke kan leve med er at Brussels den 13. desember ifjor bestemte at importkvotene på citrusfrukter fra Marokko skulle oppheves. “Denne opphevelsen betyr Marokko´s fri eksport av frukt og grønnsaker til EU”, kritiserte Carlos Garcia, formannen i fagforeningen La Unío i en samtale med avisen Información. Siden opphevelsen av importkvoten har det murret blant appelsinbøndene.

En god alliert som dyrker appelsiner.
For EU er Marokko blitt er en meget god forbundsfelle, en bufferstat mot terrorismen i Nord-Afrika og Midtøsten. Dette er en viktig årsak til at Brussel nå har opphevet import-restriksjonene mot landet. Vi ønsker “å styrke alliansen og vise velvilje mot en forbundsfelle i kampen mot terrorismen,” heter det i en uttalelse fra Brussel. Særlig for Spania har dette blitt en katastrofal avgjørelse og i delstaten Pais Valencia blir det nå smalhans framover. De dyrket her i fjor citrusfrukter for hele 1,3 milliarder Euro. Men prisene til bøndene er i beste fall 30 centimos grossisten får også 30 centimos for å sortere, pakke og lagre på kjølelager. I Spania koster en kilo appelsiner i butikken opp til 1.50 euro og i Tyskland, Holland og Skandinavia går prisen ytterligere opp.

Vi snakker med Ernesto som har en frukt og grønnsaksstand på søndagsmarkedet i Polop. “Det er en grotesk forskjell på utsalgspris og den prisen vi får, vi som dyrker appelsinene” sier han.”I super-markedet ser du dem til en pris som er 7 ganger mere enn det bonden får. Og for eksport-frukten dobler de prisen igjen.”

Lønn som fortjent, eller lønnsom nytenkning.
For noen år siden fikk noen av appelsingrossistene i Valencia den gode idé å starte opp dyrking av appelsiner i det nordlige Marokko. De fant ut at klimaet var like godt som det i Spania og bra med nedbør var det også. I sporet til disse pionerene flyttet etterhvert en god del av de spanske bøndene til jordbruks-området nær Tetuan. Der fikk de gode betingelser av myndighetene og arbeidslønnen til plukkerne i Marokko, den var en brøkdel av hva de hadde betalt i Spania. Derfor ble de spanske dyrkerne meget konkurransedyktige. En mann plukker opp til 50 kasser på en dag. Hver kasse er på 20 kg så det blir opp til en tonn med frukt pr. dag. Hvis så arbeidslønnen er opp til 40% lavere her enn i Spania, da kan bonden, som dyrker i Marokko, selge sine appelsiner vesentlig billigere. Enkel reguladetri!

Appelsinkrigen.
Med den tollfrie eksporten iår vil Marokko nå søke å fordoble sin citrus-produksjon innen 2020. Med en slik konkurranse er det vel ikke så rart at Spania ønsker vernetoll for å beskytte egne appelsiner mot import fra Marokko til dumpingpriser.

Dette er virkelig et paradoks når du tenke på at det var spaniere som startet dyrkingen over der. Man kan derfor si at de konkurrerer med sine egne landsmenn.
Derfor er det ikke bare Vårherren som legger kjelker i veien for de spanske citrusbøndene. Brussel er mye verre! Men vi må jo tenke på sikkerheten og beskytte oss mot terroristene!

En anderledes, lettvint oppskrift på Appelsinmarmelade.
Oppskrift etter Jens Søndergaard. Vanderhoof. BC.
5kg. appelsiner. 2,5. kg sukker. 5 sitroner. På markedet kjøper du ubehandlet frukt: (naranjas, limones, NO tratadas!) Appelsinene skal ikke ha kjerner. Sitronene må renses for kjerner når du skjærer dem opp. Pluss 1 fl. ekte rum og et par literskartonger med appelsinsaft. Liker du en engelsk type, marmelade, da kjøper du halvparten av hver, bitre appelsiner: (naranjas amargas) og søte Valencia: (dulces) Liker du varianten fra Skandinavia, kjøper du bare søte Valencia-appelsiner.

Du trenger en god del tomme glass med skrulokk fra syltetøy, bønner, agurker, sild og annet. Pluss en meget stor gryte med lokk. Men ikke bakelitthåndtak! Legg all frukten hel opp i gryta og sett den på svak varme. Hell varmt vann over til det dekker. Når det småkoker, sjekk frukten. Den skal ikke kokes, men bare småputre til skallet blir bløtt og det tar ikke lenge .Ta så gryta av varmen, slå vannet av frukten og ta vare på vannet i et fat. Når frukten har kjølnet av, skal den skjæres opp ganske fint;- skall, fruktkjøtt og det hele! Dette er den delen av jobben som tar tid, men spell litt hyggelig musikk til. Og har du lyst har du lov til å ta deg en liten rum. Med eller uten blandevann. Bruk en litt stor skarp kniv, gjerne en forskjærkniv. God redskap er halve jobben! Ikke sett på TV´n for da kan du skjære deg! Legg så all den oppskjærte frukten i gryta og hell i noe av vannet fra fatet tilbake, pluss appelsinsaften. omtrent half and half. Dekk såvidt frukten, men ikke mer. Husk lokket!

Slå på stekeovnen: 110 grader, sett inn gryta og gå og legg deg, hvis dette passer. Men sett på vekkeklokka og gå og sjekk et par ganger og rør om i gryta. For å få en god marmelade trenger du en 6- 7 timer, minst. Utpå morgensiden begynner du å teste: Trengs det mere så hell i saft, ikke vann. Ha litt marmelade på en skål og sett den i frysen på kjøleskapet et kvarters tid. Fargen er nå mørkere og marmeladen er blitt vesentlig tykkere. Den skal ikke renne, men kan gli litt nedover skålen når den er kald. Hvis nødvendig så ta en sleiv og ta ut noe av saften. Ta deg en liten rum mens du venter? Når du mener massen er passe tar du ut gryta og setter den på lav varme oppe på komfyren. Nå, men ikke før heller du i alt sukkeret og koker videre langsomt mens du rører hele tida. Test videre som ovenfor og når du mener marmeladen er passe, da er seansen over. Fyll glassene og på toppen heller du litt rum til det flyter over. Da er det ikke lenger luft under lokket og marmeladen holder seg i årevis.

Så er det bare å sette et glass på frokostbordet og vente på applausen. Slikt marmeladeglass er også en personlig gave som det er hyggelig å gi bort. Med eller uten fancy etikett og sluffse.



Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på websiden og i magasinet til Aktuelt Spania 2012