Vann paradiset – familien på sykkeltur

Fra første stund jeg hadde boken ”Vias Verdes” i hendene, var det en tur som fristet ekstra mye. Det skulle gå to år før denne perlen av en rute ble erobret av familien på sykkeltur.

TEKST OG FOTO: KJARTAN SOLVANG-NIELSEN

Med barn i over 30 graders varme, kan det være lurt å korte ned på sykkelturene, dele rutene opp og nyte stykke for stykke med fantastisk spansk natur. Via Verde Serpis ble en sånn sommeropplevelse for oss. Tre besøk med forskjellig utgangspunkt langs elven Rio Serpis som renner fra Muro de Alcoi til Gandía ved kysten.

Majestetisk slottsruin

Vinranker, oliventraer og mandeltrær danner som vanlig kulisser når vi legger i vei syd for Beniarrés. Byen har fått sitt navn etter en av byens store sønner, Beni Arráez, som 14 år etter maurernes fall overgav seg til kristendommen og fikk bli i området. Han ble benådet for sitt opphav og familien fikk stor betydning i kommende århundrer.

Til venstre for bilveien mot L´Orxa ligger ruten vi leter etter og vi parkerer, losser syklene av taket og legger i vei. Første delen er asfaltert og enkel å sykle på, det er slak nedoverbakke og langs sidene av ruta er naturen nedbrent. Skogbrannen har fortært store områder tidligere i vår, men nå ser vi hvordan ny natur bryter vei gjennom asken og danner håp.



Etter et par kilometer dukker borgen Castillo de Perputxent opp i det fjerne. Den er mystisk og majestetisk der den ligger på toppen og vitner om kamper i svunnen tid. Om du ønsker er det fullt mulig å stille sykkelen, ta bena fatt og legge i vei de få hundre meterne opp til gamle tårn, murer og trapper.

Det må ha vært en enorm oppgave å bære stein for stein opp til forsvarsverket til munken Pedro de Tous, som på 1200 tallet valgte å stå i mot muslimenes erobringer av området. Munkeordenen holdt stand i alle de 400 årene frem til Beni Arráez konverterte og finnes dokumentasjon for mer enn 60 forsøk på å styrte munkene ned fra fjellet i denne perioden.



Rio Serpis, elv med sjel

Herfra går veien videre på grus og humpete steinvei. Det er verd hver eneste rystelse, for snart dukker en fantastisk elv med vann hele året på høyre hånd. Bebyggelsen blir byttet ut med spor fra gammel jernbane drift. Gamle kanaler vitner om strømproduksjon i store trafostasjoner som nå er byttet med mindre moderne kraftverk. Langs elven kan man fiske ørret, ovenfor dammen kan man drepe den og nyte den, nedenfor er det ”catch & release”.

Elven byr på hemmelige badesteder, strender med rullestein og vi så i hvert fall ingen andre der. Dagen og solen nøt vi med medbrakt niste, pannekaker på primus forfrisket med rørte bjørnebær. Ungene badet og hygget seg i naturens egne vannrutsjebaner, mens de voksne la seg ned og lot det kjølige vannet sildre over solvarme kropper.



Gode råd på veien

Når ruten fortsetter, eller som vi gjorde, startes fra motsatt side passerer vi flere tunneler (ta med lykt), ruiner og en og annen hytte. Hele dalen er en opplevelse, naturen er vakker og frodig og fuglelivet imponerer. Langs ruten er det satt opp skilt med informasjon om flora og fauna, de er noe slitt, men informative allikevel.

Ovenfor Beniarrés og nedenfor Villalonga kan det vaere litt kronglete å finne frem. Ta deg tid i veikryssene og let etter skilt. Finner du dem ikke, kan du som regel kjøre rett igjennom byene (for det gjorde jo toget en gang) så finner du ruten igjen på andre siden. Ellers er det jo bare å spørre. Det er alltid folk i gatene, utenom siestaen ca. kl. 14-16, og du kommer langt med tegn- og kroppsspråk.

Rutebeskrivelse: Guía de Vias veres Volumen 1, rute nr.13 Vias Verdes er Spanias grønne veier. Rundt om i hele landet finner du ca 70 ruter som er anlagt der hvor det en gang gikk en jernbane. Franco elsket jernhesten og mye av landets transport foregikk med damplokomotiver. Etter Francos død, ble de revet ned. Metallbroene ble støpt om og de ble liggende som sår i landskapet inntil jernbaneklubben Fundacion de los Ferrocarriles Españoles tok fatt i ideen om grønne, bilfrie ruter til allment nyttige formål.

Vias Serpis er 40km lang og går fra 400 meters høyde ned til havnivå. Den går gjennom den vakre dalen Valle de la Safor. Det mangler 5 metall broer, noe som gjør den litt utfordrende med noen bratte bakker, spesielt like ovenfor Villalonga. Den har 6 tunneler, men kun en som krever lykt på sykkelen. Ruta starter i Muro de Alcoi (66km nord for Alicante) og ender opp i Gandía ved kysten (73km syd for Valencia). Starten går fra stasjonen Renfe regionales (Estación Concentaina) i Muro de Alcoi.

Leave a Reply

Your email address will not be published.