Til lands til vanns og i luften med Linda Sæther

Halve høsten holdt vi på med å finne ut hva som var årsaken til de sporadiske hevelsene som dukket opp på de rareste steder og tidspunkt. ”Alle” mente det var en allergisk reaksjon og nå var det om å gjøre å finne en allergilege, det kunne ikke hcb hjelpe til med. Vi spurte og grov blant venner og kjente, og Linda Sæther, ”jenta vår” hos Hospital Levante fanget opp vårt behov, og tok oss med til legen i Benidorm.

Tekst: Hans Svedbergh ( Den Norske Klubben Costa Blanca )

Når man er sammen slik, noen timer, kommer jo spørsmålene. Hvem er hun? Dette fyrverkeri av en omsorgsperson? Hvem er hun? Litt sånn privat, hvor I verden kommer hun fra, hva liker hun å drive med på fritiden osv.? Vi tar sats og spør, der vi sitter sammen på venteværelset hos immunologen. ” Jeg ble født i Vadsø i april 1963, så jeg er en vær!” og så ler hun hjertelig. Vadsø er fylkeshovedstaden i Finnmark. Hvor bor du nå, spør vi? La Cala de Benidorm, med Ponientestranden som nærmeste nabo. Det er en kjempekontrast i forhold til strendene på Varangerhalvøya, he, he”.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Fortell litt fra ”livet før Spania”, spør vi videre, ”litt omarbeid og fritid”. Linda gir oss et raskt overblikk, de første arbeidsplassene etter skolegangen var som pedagogisk barnepleier og legesekretær, deretter fem år for beredsskapskontoret i fylket.

Friluftsliv, turer i fjellet, sykkeltur i Danmark, lade batteriene er til tider helt nødvendig, når hverdagen blir hektisk. Etter hvert er det blitt mer enn tretti år med arbeid hvor jeg har satt mennesket og service i sentrum. Jeg har alltid vært glad i fart og hestekrefter. Med oppvekst på den snørike Varangerhalvøya og med ”lopper i blodet” ble det et lykkelig møte med en snøscooter, en Arcticat ZRT 800 med 150 hk., det gikk unna i snøføyka, og så har jeg hatt fire motorsykler, den største var en Honda VF 1000, da hadde jeg trøbbel med å rekke ned til bakken, en Kawasaki 800cc og to Suzuki 650, en GR og en LS – de to siste var langt mer håndterbare, men farlig raske var de alle fire.
Langsommere, men med fler hestekrefter, møtte jeg i forbindelse med et annet type arbeid, jeg har kjørt lastebiler med grus, både nord i landet og i Bergen.

Jeg har også kjørt semitrailer med flyttelass i Europa, det var en eldre men sterk MAN. Det var dobbeltclutching og en lang girspak som svingte rundt som en hjulvisp ”langt der nede”, det er jeg glad jeg slipper nå. Da sønn min fortalte det på skolen, sa klassekontakten at han hadde en livlig fantasi og var god til å fortelle historier, de trodde ikke det var sant at mamma var langtransportsjåfør, på utlandet.

Jeg liker raske biler og den første var en Ford Fairline 66 modell, som jeg restaurerte, senere ble det motorsykler, og nå har jeg min andre SLK 2-seter, litt ego, men når jeg må være på farten hele tiden er det godt med en behagelig ”arbeidsplass”!

Hva bragte deg hit, spør vi? Linda svarer. Man kan bli mett av vintermørke og snø, da trekker jo varmere strøk. Vi tok et langt prøveår her på Costa Blanca i 1990, da barna var små, og jeg fikk smaken på en lysere og varmere vinter. De to barna ville tilbake til venner og familie, hjemme i Norge, og det ble ikke før i 2006 at jeg på nytt kunne etablere meg fast her. ”Onga var blitt voksne” og jeg hadde holdt kontakten med venner her lokalt, helt tilbake fra første gang. Den nye tilværelsen startet med en jobb på Hurtigruten, ikke langs norskekysten, men med en tur fra Kanariøyene og nordover våren 2006, før jeg gikk på land.

Til å begynne med arbeidet jeg på servicekontoret i Alfas del Sol, da hadde jeg rødt hår, det stemte med temperamentet. Deretter som resepsjonist på Solgården, før jeg begynte som nordisk koordinator her i sykehuskjeden IMED-hospitales, som dekker både Costa Blanca Nord og Syd. Elche hospitalet er i tillegg til hele helsespektret og spesialist på kreftbehandlinger.

I vinterhalvåret strekker ikke døgnet til, men ellers er aktiviteten mer normal. Ingen dager er like, men dagen består av alt fra øyeblikkelig hjelp, være med til poliklinisk, telefonkontakt, besøke nordiske pasienter som er innlagt, til å koordinere timebestilling og tolk. En del av tiden brukes også til markedsføring, og besøk hos de forskjellige nordiske institusjonene.

Skulle jeg ønske meg noe så ville det vært at norske helseforetak kunne ta i bruk hele vårt tilbud for å redusere helsekøene i Norge, løsningen er jo bare en kort flytur unna.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Que Pasa i 2012.