Tanger – Byen mellom de to hav

For andre gang på få uker er veskene pakket. Tanger lokker med sin eksotiske beliggenhet på Nord-Afrikas kyst, byen som i så mange år var en fristad midt i muslimske Marokko.

Tekst og foto: Kjartan Solvang Nielsen

Smuglersentrum, frihandel og skumle bakgater. Hasjplantasjer og dobbelt¬moral… Ikke mye å trakte etter om det var dette som stemte overens med virkeligheten. Internasjonal sone og skatteparadis gjorde byen til et yndet sted for mennesker med ikke alltid like rent mel i posen i årene etter både den første og den andre verdenskrig. Det var her Franco bygde opp og trente sin beryktede hær, det er i Tanger hasj¬plantene vokser, og det var i Tanger… ja man kan lese side opp og side ned om denne byen som i dag er noe helt annet. Tanger-traktaten, som innebar en internasjonal frisone, skulle bestå i 33 år, og siden 1956 har det skjedd en forvandling.







Ny tid
I dag er det ikke mye som vitner om byens brokete og fascinerende histo¬rie. Byen er som en internasjonal bro, til tross for strømmene i Gibraltar som effektivt sørger for et skille mellom Eu¬ropa og Afrika. For mange er byen et hit, men ikke lenger i sin drøm om et fritt liv i det forjettede land, Spania, Europa. Effektivt blir de fratatt sine lengsler og transportert nedover det blodfattige Afri-kanske kontinent med sine kriger, tørker og konflikter.

For meg er det akkurat motsatt. Bilen er parkert på spansk grunn og jeg står og venter på passkontrollen i Tarifa, havnebyen med sitt festningsverk med kanoner som peker over stredet som nå skal forseres med hurtigbåt.

Og båten skal vise seg å være det en¬este som er hurtig på denne reisen. Frekt og frimodig seiler vi forbi ventende fami¬lier, stiger over bagasje som er slengt i gangen, dulter borti en gjeng som står og snakker, forbi og bort til passkontrol¬len på spansk side. «EU og EES» luken er fri for kø, det er også «internaciona¬les y todos» ved siden av. Vi aner håp om at køen forseres greit, men vi skal bli gjort til skamme. Denne «Todos» betyr alle, og EU luken forblir ubetjent mens en million «internacionales y to¬dos» presser seg frem for å bevise at de trygt kan forlate Europa. Vi presser oss inn og igjennom, strømmer inn i båten hvor neste kø skal unnagjøres og havner midt i forkjølte, har¬kende og gneldrende innhøst¬ningsdamer som ikke har rik¬tige papirer i orden.

Samme tid
Etter en times reise, og til samme klokkeslett som vi dro, står vi med Afrika under føttene våre. Tanger er en by i fremgang. Den har vunnet kong Abdelilah Benkirane sin gunst, havnen bygges ut, kjel¬tringene er forduftet og igjen ligger en by i rivende utvikling. Hit legges det bilfabrikker, her startes industri og, patetisk nok, spanjolene har begynt å trekke syd for å skaffe seg ar¬beid. Riktignok ser man stadig fine biler fra hasjplantasjenes formuer, men ellers er det in¬genting som minner om for-dums skumle meritter.

Vi vandrer til fots og forbi taxis¬jåførene, som skal prutes med siden taxameter fortsatt er et fremmedord. Oppover i byen fylles ørene med lyder, øy¬nene med eksotiske inntrykk og neseborene med frem¬mede dufter. Å reise med san¬sene er viktigere enn å ha en fylt lommebok. Vi er virkelig i Afrika, i muslimland, i en kultur der riktige menn drikker te og man kan ha tre koner!










Tidsfordriv
Dagen derpå er vi på rundtur, vi ser streken havenes strømn¬inger lager der hvor Middelhav blir til Atlanterhav, Herkules tå og hans hule, Souken med sitt mylder av liv og selgere, vi opplever, op¬plever og sanser og san¬ser, en time fra velkjente Spania er vi virkelig på en annen planet.

Formålet med turen er også å se om SMIL kan sende folk hit. Tanger er byen som bare må opp¬leves, og vi kan ganske så straks erklære våre hjerter for erobret. Den lange stranden med sine barer, restauranter og nattklubber. En strand som kan måles med de fleste bystrender i verden, men som har rikelig med plass for å nyte vær, sol og vind.

I Tanger er det alltid en behagelig vind, et naturlig aircondition¬annlegg som sørger for at den hete sommeren ikke blir så het allikevel. Her kommer kamelene van¬drende langs strendene, og alle ser ut som om tid er deres største res¬surs. Langs bystranden ligger hotellene på rekke og rad, med en standard som kan måle seg med det beste i Spania. Utsik¬ten til stranden, til båtene som siger langsomt fra hav til hav og fra lysene i det ønskede land mot nord, stråler mot oss fra hotellrommene.

Evig den samme, men alltid annerledes
I de gamle bydelene er det marked, levende dyr blir solgt og bragt hjem for å lages om til de frisk¬este retter, duften av Couscous slår mot en fra annethvert åpne vindu. Lamper, vesker, smykker og lær falbys gjennom ef¬fektiv pruting, og ungene løper omkring på de samme flisene som de en gang skal vandre på med hjelp av en stokk. For det er slik det føles i souken, den er på mange måter evig, uforanderlig, selv om den hele tiden foran¬dres. Her har generasjon¬er kjøpslått i århundrer, og det skal de fortsette med om RayBan og Nike forgår! Alltid i forandring, men for evig den samme. Musikantene på den sjarmerende restauranten trommer sikkert like ufortrødent hen i de samme rytmene i dag som de gjorde når jeg var der og som de vil gjøre gjennom kommende generasjoner.

Utenfor souken er ting annerledes, byer bygges og fabrikker reises, vestlig pregede bygninger vokser opp, det er vekst i Tanger, det er en forrykende kontrast til Spanjolenes bekymring bare en time lenger nord. Her kan man spille golf på frodige gressbaner, her kan man surfe i to hav på samme dag, eller bade for den saks skyld. En kameltur før du legger deg? Eller kanskje et glass forfriskende vin fra vindistriktet Meknes?

Vin i muslimland
Sydover og inn i landet finner man Meknés/Fes distriktet som er ett av hele fem vindistrikter i det muslimske vinlandet. Man regner landet for å ha et ekstremt godt potensiale med Atlasfjellenes høyder og Atlanterhavets kjølige vinder. Og god vin er det, og god vin skal det fortsatt bli laget. Nå gjenstår det for oss nordmenn å komme, besøke, la oss inspirere, smake oppleve og igjen dette ordet, sanse vinens virkninger på våre liv. For oss er sansene mettet med farger, smaker og dufter. Igjen står vi på den gamle smuglerkaien som forvandles foran øynene våre til en moderne havn for lystbåter og lasteskip. Fergene går ufortrødent, hurtig men samtidig langsomt og vil fortsette å gjøre det i årene som kommer. Vår opplevelse er lagt, det første inntrykk er historie, neste gang blir opplevelsene en blanding av de minnene vi fikk og de minnene vi skal få. Marokko og Tanger har mye å gi sine gjester, mest i hele verden, mener mange. Det lille hjørnet jeg har sett gir dem muligens rett, men hvem lever lenge nok til å få vite svaret?




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler