Surrogati – Er det etisk riktig å leie en livmor?

Surrogati har vært et noe eksotisk og sjeldent fenomen for de fleste nordmenn, i hvert fall fall til nå. Mye tyder på at flere og flere kommer til å benytte metoden i tiden fremover. Det ser likevel ikke ut til at det å benytte seg av en surrogatmor vil bli tillatt i Norge med det første.

TEKST: KRISTIN TENNEBØ

Det er ikke alle som kan å få barn på egenhånd, og kanskje lykkes de heller ikke med assistert befruktning. Da velger noen å rette søkelyset til utlandet, til land som organiserer surrogati profesjonelt. Både USA og India er land som har opplegg klare for dem som vil prøve å få et barn med hjelp av en annen kvinnes livmor.

Trenger du leiebil i Spania? Garantert billigst

Hva er surrogati?
Surrogati er betegnelsen på en metode der en kvinne bærer fram et barn hun ikke har et genetisk forhold til. Kvinnen blir gravid via IVF-metoden. IVF står for in vitro fertilisering (prøverørsbefruktning). Ofte er det foreldreparets egg og sperm som blir brukt. Men det brukes også egg eller sperm fra donorer.

Surrogati er forbudt i en rekke land, deriblant Norge, Tyskland og Storbritannia. Men i Norge er det ikke ulovlig å være foreldre via eggdonor eller surrogatmor I India ble surrogati tillatt i 2002. Ifølge indiske retningslinjer kan surrogati utføres dersom en kvinne av medisinske årsaker ikke kan gjennomføre et svangerskap selv. Det finnes ingen lov som regulerer surrogatvirksomheten i India. Indiske klinikker tar ikke ansvar for juridiske forhold omkring barnas statsborgerskap. Ifølge norsk lov er det kun kvinnen som føder, som kan være mor.

Morskap kan bare overføres ved adopsjon. Kun surrogatbarn av par og alenefedre har rett til norsk pass. Over 100 surrogatbarn I dag reiser flere norske par hvert år til utlandet for å få sine barn med surrogatmødre.
Surrogatiforeningen i Norge anslår at om lag 100 barn er kommet til verden på denne måten hittil. Å utføre surrogati i Norge, er imidlertid forbudt og det ser ikke ut til at praksisen vil bli endret med det første.
Det å ”låne” en kvinnekropp til å føde et barn er noe som mange har meninger om. Ikke minst at det vil legge et sterkt press på mange kvinner om å føde andre familiemedlemmers barn, et dilemma som ingen vil påføre norske kvinner.
Mange mener at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav, dersom de ønsker det. For mange mennesker er dette svært viktig for å forstå sin identitet. Surrogatmødre skaper uklarhet om hvem som er barnets biologiske mor, fordi barnet har en eggdonor- mor og en mor som bærer barnet frem.

De fleste ønsker å beholde dagens lovverk der det er den som føder barnet som regnes som barnes mor. Dette er et prinsipp som gjelder i de fl este europeiske land også i Spania.
Menneskehandel

Mange mener det er menneskehandel å kjøpe en surrogatmor. Det er som sagt ikke lov å kjøpe surrogatmor i Norge. Hittil er det stort sett gjort i USA. Derfor er det heller ikke blitt oppfattet som like etisk utfordrende som når det blir gjort av fattige kvinner i India. Det vil bli større oppmerksomhet rundt dette når de fleste som skaffer seg surrogatmor velger India fordi det er billigere enn i USA og Storbritannia og fordi kvinnene er fattige.
Mange kvinner blir også utnyttet på samme måte som i prostitusjon. Og dette er rett og slett helt uholdbart. Er surrogati blitt noe man tar for lett på? Hvordan ser framtiden ut for surrogatmødre? Vil det noensinne bli legalisert? Disse spørsmålene blir nok ubesvarte en god stund til.